– Når behovet for anerkjennelse er universelt

I boken Hemmeligheten til et godt parforhold deler hun øvelser og erfaringer fra flere tiår med eget arbeid. Utgivelsen kom opprinnelig i 2020, men norsk-pakistaneren opplever stor etterspørsel i dag, og gir boken ut på nytt. Hun hevder temaet er fortsatt like relevant.

Zaeem jobber som familieveileder og parterapeut, og sier et trygt parforhold gir tryggere barn.

– Som familieveileder i nærmere 25 år har jeg møtt mange familier med ulike utfordringer. Idéen oppsto da et par med flerkulturell bakgrunn påpekte at under bryllupsplanlegging er alle opptatt av festen, klærne og rammene, men ingen snakker om hvordan man faktisk skal leve som ektefeller dagen etter. Investering i parforholdet har en langsiktig samfunnsverdi som strekker seg inn i familielivet. 

Boken ble til som en arbeidsbok under pandemien i 2020.

– Opprinnelig skulle dette være et fysisk kurs, men da koronaen kom, foreslo mannen min at jeg skulle gjøre det om til en arbeidsbok.

Zaeem sier det er ingen fasitsvar i boken.

– Hvert par må jobbe med boken for å finne sin egen måte å leve sammen på. Den er ment som et verktøy for refleksjon og bevisstgjøring i hverdagen, uavhengig av kultur eller hvordan man er som par.

Sammenhengen mellom foreldrenes forhold og barnas oppvekst ser hun fra et forebyggende perspektiv.

– Hvis paret har det bra sammen, vil de også kunne gi barna en tryggere oppvekst. I saker der det er konflikt eller dårlig kommunikasjon hjemme, ser jeg ofte at barn søker kjærlighet og omsorg andre steder – og det er ikke alltid hos de riktige personene.

Hun mener derfor at sterke parforhold også kan ha en viktig samfunnseffekt.

– Ved å styrke parforholdet kan man faktisk bidra til å forebygge utfordringer som ungdomskriminalitet.

Zaeem mener også at behovet for respekt og anerkjennelse gjelder alle.

– Ofte handler det om de små tingene i hverdagen. At man ser og verdsetter at partneren tar oppvasken eller hjelper til med lekser. Små ord av takknemlighet kan bety enormt mye for hjemmemiljøet. Selv om vi er menn og kvinner, har vi mange av de samme behovene og forventningene.

Utgivelsen har også et omslag med et bilde av roser med torner.

– Da jeg skrev boken, satt mannen min og jeg i en rosepark i Danmark. Jeg tenkte på at roser er et symbol på kjærlighet, som vi gir til dem vi er glade i – men vi gir dem jo med tornene på.

Forfatteren mener bildet speiler livet.

I boken presenterer hun blant annet det hun kaller «bagasjeøvelsen».

– Hver person tar med seg sin egen «bagasje» inn i forholdet. Den består av kultur, oppdragelse, familieverdier og miljøet man har vokst opp i. Det kan også være tidligere erfaringer og måter å håndtere konflikter på.

Målet er ikke å fjerne bagasjen, forklarer hun.

– Tanken er at to separate bagasjer gradvis skal bli til én felles. Parene må selv bli enige om hva de vil bevare fra bakgrunnen sin, og hva de ønsker å legge bort.

Når par rydder i bagasjen sammen, kan det også påvirke barna positivt.

– Man kan skape et mer bevisst og harmonisk hjemmemiljø for barna.

– Det handler om kommunikasjon, anerkjennelse, tålmodighet og ærlighet. Samtidig må man gi hverandre rom til å være egne individer i ekteskapet. Når to personer flytter sammen, har de med seg hver sin «bagasje» i form av kultur og oppdragelse. Man må tørre å rydde i denne bagasjen sammen for å skape et felles fundament. Dette er en livsendring som kan påvirke generasjoner, fordi barna lærer av å se hvordan foreldrene håndterer konflikter og viser hverandre respekt.

Zaeem fokuserer i tillegg spesifikt på foreldrerollen og hvordan man kan støtte barn gjennom ulike livsfaser og utfordringer.

– Ved å rydde i bagasjen sammen, kan man skape et mer bevisst og harmonisk hjemmemiljø, noe som også fungerer som en positiv modell for barna. Når barna selv blir voksne, og skal bli foreldre, er det viktig at de har hatt gode rollemodeller.

Zaeem er også lokalpolitiker for Sentrum i bydel Stovner, og vil bruke erfaringene sine derfra i boken.

– Jeg vil belyse hvordan foreldre kan håndtere situasjoner der systemet ikke fungerer optimalt. Det kan handle om hvordan man støtter barn med behov skolen ikke alltid fanger opp, eller hvordan foreldre kan navigere i møte med barnevernet, og ellers med samfunnet.