Foto: Privat
Opplysningene stammer fra siktedes forsvarer, og politiet har foreløpig ikke bekreftet at siktelsen vil bli endret.
– Han er nå ikke lenger siktet for terror, men han er siktet for å ha begått et drap, sier forsvareren til 18 år gamle Djordje Wilms, Petter Mandt til NRK. Det er statsadvokaten og deretter riksadvokaten som til slutt avgjør hva den siktede blir tiltalt for.
Wilms er siktet for drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen i fjor.
– Politiet er avhengig av tillit i sitt arbeid. Dersom terrorsiktelsen fjernes i en sak hvor gjerningspersonen selv oppgir et ideologisk motiv og har uttrykt planer om mer vold, vil det skape alvorlige spørsmål om hvordan terrorbegrepet brukes i Norge, sier Ali til Utrop.
Opplysninger om ideologisk motiv
Den 18 år gamle Wilms er siktet for drapet på 34 år gamle Tamima Nibras Juhar, som ble drept mens hun var på jobb ved et barnevernstiltak på Kampen i Oslo i august i fjor.
Politiet utvidet tidligere siktelsen til drap med terrorhensikt etter avhør av den siktede.
Ifølge opplysninger i saken skal Wilms ha forklart at drapet var politisk motivert, og at han ønsket å advare mot det han omtaler som «islamiseringen» av Norge. Han skal også ha uttrykt planer om å utføre mer vold, blant annet mot en moské.
Terrorisme forstås vanligvis som ideologisk motivert vold mot sivile, ofte med hensikt å skape frykt i en befolkning.
– Vanskelig å forstå
Ali mener opplysningene i saken gjør det vanskelig å forstå hvorfor terrorparagrafen eventuelt ikke skulle anvendes.
– Når en person begår vold mot en sivil person på grunn av politiske og ideologiske motiver, og samtidig signaliserer planer om mer vold mot en religiøs minoritet, er det vanskelig å forstå hvorfor dette ikke skulle vurderes som terror, sier han.
Dersom terrorsiktelsen fjernes, vil det skape alvorlige spørsmål om hvordan terrorbegrepet brukes i Norge
Frykter feil signal
MINORG peker også på at personer fra Norge som har reist til Syria tidligere har blitt terrordømt selv uten å ha utført voldshandlinger.
Ali mener en eventuell nedjustering av siktelsen kan få uheldige signaleffekter og derigjennom konsekvenser.
– Dersom en terrorsiktelse i denne saken nedjusteres til en ordinær drapssiktelse, kan det oppfattes som et signal om at vold rettet mot muslimer vurderes mindre alvorlig enn andre former for ideologisk vold. Det vil være svært uheldig, sier han.
Etterlyser konsekvent og etterprøvbar vurdering
Ali oppfordrer politiet, politikere og medier til å reflektere over hvordan terrorbegrepet brukes i praksis.
– Tenk deg at en person ved navn Ahmed trakasserer en jødisk kvinne over tid, dreper henne og er på vei til en synagoge for å drepe flere. Det er vanskelig å forestille seg at en slik handling ikke umiddelbart ville blitt omtalt som terror. Den samme vurderingen må gjelde når muslimer er mål, sier Ali.
