Foto: Foto: Arkiv
- Økende prispress går utover innvandrere - 14.04.2026
- Her sendes mest penger fra innvandrere i Norge - 14.04.2026
- Heresh var proffbryter – ble politiker - 13.04.2026
Stigende matpriser går hardt utover økonomien til allerede pressede innvandrerfamilier, mener flere samfunnsdebattanter. Norsk-somaliske Ubah Aden, tidligere lokalpolitiker i Oslo Ap, skriver på Facebook:
– Vi drar til Sverige fordi maten er billigere. Nå senker de også matmomsen, mens matprisene i Norge bare fortsetter opp. Resultatet? Millioner av kroner som kunne blitt igjen i Norge havner i svenske butikker (…) Sverige kutter avgifter, mens vi fortsatt diskuterer om det er lurt eller ikke, renner både tiden og pengene rett over grensen.
Høyt prisnivå preger norske varepriser. Grunnen er at råvareprisene stiger, sier daglig leder Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse.
Han advarer om at konflikten mellom Iran og Israel rammer både gjødsel, emballasje og frakt, noe som skaper trøbbel for verdikjeden for mat.
– Appelsiner, sitroner, avokado og en rekke produkter som produseres rundt Middelhavet, har problemer med å nå fram. Det skyldes høye fraktkostnader, blant annet som følge av høye dieselpriser og innstilte flyavganger, sier han til Finansavisen.
Foreslo avgiftskutt
Nylig foreslo Frp flere avgiftskutt for å dempe kostnadsveksten. Blant forslagene er å halvere merverdiavgiften på matvarer, samt midlertidig fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel ut året.
– Når vi nå ser hvor mye oljeprisen øker, som får direkte utslag på pumpeprisen for folk, må vi som politikere bidra til å sette ned avgiftene, slik at folk får beholde mer av egne penger, sa Frp-leder Sylvi Listhaug.
Harderst for innvandrerfamilier
For innvandrerfamilier vil prisøkningene få følger. Ifølge forskning er sysselsettingen lavere i denne gruppen enn i befolkningen ellers. Mange jobber i lavtlønnede yrker, og flere bor trangt – særlig i storbyene.
Linda Noor i tenketanken Minotenk ser for seg at det varslede prissjokket vil gå utover familier som allerede har lite å rutte med.
– Vi ser at det har allerede vært en betydelig prisøkning de siste årene, og de som har lite fra før vil få enda større problemer med å få pengene til å strekke til, sier hun til Utrop.
Særlig er man bekymret for både korttids- og langtidseffektene for barnefamilier med lav inntekt.
– Det kan føre til dårligere kosthold og helse, mer økonomisk stress og økt sosial ulikhet og utenforskap. Sunn mat er dessverre ofte dyrere enn usunne produkter og det rammer særlig barn i vekst og utdanning.
Hjelper slektninger økonomisk
Oversikt fra Skatteetaten hentet inn av Panoramanyheter viser også at mange innvandrere sender penger hjem for å hjelpe slekt i hjemlandet. Siden 2021 er det sendt 2,1 milliarder kroner til Somalia, 1,3 milliarder til Afghanistan og 1,2 milliarder til Pakistan.
– For familier som både må hjelpe slekt i utlandet og står i usikre jobbsituasjoner, blir dette en ekstra belastning i en allerede krevende hverdag. Hvis utviklingen fortsetter uten målrettede tiltak, risikerer vi større forskjeller og flere familier i langvarig økonomisk uføre, sier Noor.
Forverret situasjon
Khansa Ali i MiRA-senteret mener situasjonen nå forverrer en allerede presset hverdag.
– Når matprisene øker på basisvarer som ris, grønnsaker og olje, treffer det familier som allerede har levd stramt lenge. MiRA-senteret har i flere år advart om at fattigdom blant minoritetsfamilier forsterkes av politiske valg.
Hun sier innstramninger i trygderegelverket har gjort sikkerhetsnettet svakere for mange.
– Resultatet er at når nye kriser treffer, som nå med økte matpriser, så er det de samme familiene som allerede står svakest, som må ta belastningen. Når myndighetene både strammer inn i velferdsordninger og lar prisveksten løpe uten målrettede tiltak, skapes en dobbel belastning. Det handler ikke lenger bare om økonomi – men om økende ulikhet og risiko for varig fattigdom.
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev
