Omondi med ny doktorgrad: Myndigheter er for dårlige til å bruke bilder

Når kriser varer lenge, holder det ikke å sende ut teksttunge råd og håpe at folk får med seg det viktigste. Det er hovedbudskapet i den nye doktorgraden til Grace Omondi, som mandag disputerte ved Høyskolen Kristiania. Hun mener myndigheter og organisasjoner fortsatt er for dårlige til å bruke bilder og visuelle grep når publikum trenger informasjon mest.

– I kriser holder det ikke med tradisjonell tekstbasert kommunikasjon, sier Omondi i en pressemelding.

Doktorgraden (PDF) hennes tar for seg hvordan kommunikasjon fungerer i langvarige kriser som pandemier, klimakrise og konflikter. Der argumenterer hun for at eksisterende teorier om risiko- og krisekommunikasjon i for liten grad integrerer visuelle virkemidler, selv om vi lever i et samfunn der informasjon i økende grad formidles gjennom bilder, video og multimodale flater. Hun utvikler derfor et nytt rammeverk, VIM, som skal hjelpe myndigheter og organisasjoner å kommunisere mer effektivt i langvarige kriser.

Et visuelt samfunn krever ny krisekommunikasjon

Omondi beskriver et medielandskap der folk møter informasjon gjennom skjermer, sosiale medier og visuelle uttrykk nesten hele tiden. Likevel har krisekommunikasjonen i stor grad fortsatt å være bygget rundt tekst og verbale forklaringer. I avhandlingen peker hun på at dette er et misforhold: Når samfunnet er blitt mer visuelt, må også måten myndighetene kommuniserer på endres.

– Vi lever i et komplekst og visuelt informasjonslandskap. Da må også måten vi kommuniserer på utvikle seg. Vi må gå fra å beskrive bilder til å bruke visuelle strategier som faktisk hjelper folk å ta beslutninger i langvarige kriser, sier hun.

Ifølge avhandlingen er spørsmålet ikke lenger om myndigheter skal bruke visuelle virkemidler, men hvordan de skal gjøre det på en måte som hjelper folk å beskytte seg selv. Målet er ikke pynt eller mer «design», men bedre forståelse, bedre risikoforståelse og mer treffsikre handlingsråd.

I kriser holder det ikke med tradisjonell tekstbasert kommunikasjon

Enkle bilder kan være viktigere enn kompliserte figurer

Et av hovedfunnene i doktorgraden er at enkelhet virker. Omondi argumenterer for at visuell enkelhet fremmer meningsdannelse i langvarige kriser, mens visuell støy, kompliserte figurer og teknisk tunge infografikker kan gjøre det vanskeligere å forstå budskapet. Avhandlingen peker på at enkle illustrasjoner og fotografier kan styrke både forståelse og hukommelse, mens komplekse grafer og tekniske infografikker kan senke risikoforståelsen og skape motstand.

Det betyr at dårlig utformet informasjon ikke bare er et formidlingsproblem, men også et beredskapsproblem. Hvis folk ikke forstår hva som står på spill, eller hva de konkret skal gjøre, blir det lettere å miste tillit, overse råd eller bli påvirket av feilinformasjon.

– Folk trenger tydelig veiledning. Uten enkle, visuelle forklaringer på hva som står på spill og hva de kan gjøre, blir det vanskeligere å forstå risiko – og lettere å bli påvirket av feilinformasjon, sier Omondi.

Tydelig avsender kan bremse desinformasjon

Et annet sentralt poeng i forskningen er at troverdighet må synes raskt. I et informasjonslandskap preget av desinformasjon og overflod av innhold, kan tydelig branding, institusjonelle logoer og synlige ekspertkilder gjøre det lettere for folk å skille troverdig informasjon fra mis- og desinformasjon. Omondi mener dette er særlig viktig i langvarige kriser, der folk blir slitne av gjentatte budskap og stadig må orientere seg i ny informasjon.

Avhandlingen framhever også at god krisekommunikasjon må være instruktiv. Tekst og bilde må virke sammen, være lette å forstå og gi konkrete anbefalinger. Rådene må være handlingsrettede, fri for unødig fagspråk og tydelige på hva folk faktisk bør gjøre.

Mer enn akademia

Doktorgraden er også et innlegg i en større samfunnsdebatt. Omondi knytter behovet for bedre krisekommunikasjon til det hun omtaler som en global polykrise: klimaendringer, geopolitisk uro, pandemier og økende desinformasjon. I en slik virkelighet mener hun at myndigheter ikke bare må informere, men hjelpe folk å forstå, sortere og handle.

For et mangfoldig samfunn som Norge er dette særlig relevant. Når informasjon blir for komplisert, for teksttung eller for lite tilpasset hvordan folk faktisk orienterer seg, øker risikoen for at grupper faller utenfor. Omondis budskap er derfor enkelt: I framtidens kriser må myndighetene bli flinkere til å vise, ikke bare forklare.

Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev