Foto: Illustrasjonsfoto
Nylig leste jeg Khrono sin oppfølging av saken fra sommeren, der en UiO-professor – i møte med en forfatter med brun hudfarge sammen på fest i Oslobyen – skal «ha kommet med rasistiske kommentarer til forfatteren, tatt hardt tak i hodet hennes og forsøkt å slå henne.”
Sammen med et uforbeholden unnskyldning til kvinnen har vedkommende godtatt et forelegg på 10.000 kroner for hensynsløs atferd. Ved fastsettelse av boten har det blitt «vektlagt i skjerpende retning at lovbruddet delvis har sin bakgrunn i andres hudfarge».
Khrono raporterer at UiO-ledelsen har kommet med egen reaksjon.
I deres siste, og sannsynlig avsluttende, artikkel viser Khrono til opplysninger fra politiavhøret de har fått tilgangen til, velges det å gjengi kun uttalelser fra professoren. Her forteller Khrono artikelen at professoren beskriver seg selv som “fundamental antirasist”, samtidig som han forklarer til politiet at ordet “superneger” «… er i seg selv ikke en hatefull ytring” og at han kunne ha sagt dette i en politisk debatt.
Hvorfor har Khrono-redaksjon valgt å utlevere detaljene fra politiavhøret der kun professorens ord kommer frem, hvor han dermed får en uimotsagt definisjonsmakt?
For min del mener jeg professorens ord bærer preg av kognitiv dissonans. Men andre lesere kan misoppfatte professorens uttalelser som rettferdig på grunn av denne skjeve fremstillingen.
Her sammenstiller professoren begrepet “superneger” med “super-same” eller “super-nordmann”. I dette er jeg uenig. I likhet med Språkrådet oppfatter jeg ordet neger som negativ betonet, i motsetning til “same” eller “nordmann”.
Jeg kunne ha vært enig hvis professoren hadde sammenlignet begrepet superneger med “super-lapp”. Selv om saken oppffattes som avsluttet kan ikke Khronos ensidige gjengivelse av politiavhøret, og UiO-professorens fundamental feil i språkbruk, gå uimotsagt.
