Tall som sminke

En kjerne i mye høyrepopulistisk retorikk er, på sitt mildeste, skepsis til mennesker fra andre kulturer. Når politikk skal formes på grunnlag av dette tankegodset, sminkes argumentene ofte med utvalgt statistikk.

Når tidligere Frp-rådgiver Hårek Hansen omtaler personer med pakistansk bakgrunn som «målbart» mindreverdige, og når Jon Engen-Helgheim arbeider for å innføre et integreringsbarometer i Drammen, er det uttrykk for en større tendens: meninger ikles et kostyme av objektivitet, basert på selekterte tall som passer argumentet man allerede ønsker å føre.

Tall kan gi inntrykk av nøytralitet, men de er aldri løsrevet fra hvordan de velges, tolkes og brukes.

Objektivitetens kostyme

Det er ingen tvil om at teknologiutviklingen, i en global kontekst, har hevet levestandarden for de aller fleste av oss. Vi kan ikke klandres for å ha et positivt syn på teknologi, som jo er drevet frem av forskning.

Derfor sidestiller vi gjerne teknologi, forskning, matematikk og tall med objektive sannheter. Matematikk er faget hvor logikken rår.

Problemet oppstår når tallene bryter ut av matematikkens logiske premisser og brukes løsrevet fra sammenheng. Da kan de formes etter behov – særlig når de presenteres for et samfunn omgitt av teknologiske goder og vant til å stole på målinger.

Jeg kan finne målinger som passer argumentet mitt nøyaktig. Jeg kan lete høyt og lavt til jeg finner et tall i den størrelsesordenen jeg er fornøyd med. Dette statistiske lappeteppet kan jeg så drapere over skuldrene før jeg entrer scenen i den offentlige debatten for å fremføre mitt «objektive» argument.

Seleksjon, bias og støvlagte nyanser

I statistikkfaget finnes begreper som seleksjon og bias for å beskrive denne fallgruven. I sin enkleste form handler det om å innse sitt eget ståsted som budbringer av tall.

Det finnes også et språk for å formidle nyanser gjennom usikkerhet og variasjon. Seriøs bruk av statistikk tar hensyn til hvordan dataene er samlet inn, hvilke avgrensninger som er gjort, og hvilke antagelser som ligger til grunn.

Dette begrepsapparatet ligger ofte nedstøvet bak kulissene hos de danderte «objektivistene» som samtidig insisterer på at de står i front for kunnskapsdrevet politikkutforming.

Når tall brukes uten kontekst, kan de belyse mindre – ikke mer.

Publikum må se bak sminken

Det er vårt ansvar som publikum å spørre: Hvordan brukes «kunnskap» og «faktagrunnlag» i en argumentasjonsrekke? Belyser tallene den nyanserte helheten, eller brukes de som et scenelys for å rette blikket vårt mot noe svært spesifikt?

Å kle seg i et kostyme av «kunnskap» og «fakta», basert på selekterte tall, er svært effektivt i vår tid. I et demokrati har vi alle ansvar for å etterprøve argumentene som fremføres av enhver som får scenetid i full sminke. Spesielt er det høyrepopulistiske meninger som fremkommer i den meste glorete ansiktsmalingen; likevel ser vi knapt til å merke den som dusfarger.