Foto: Illustrasjonsfoto
Syriske flyktninger som opplever helseproblemer kort tid etter bosetting i Norge, har større risiko for å møte integreringsutfordringer flere år senere. Det viser en ny studie fra Universitetet i Bergen publisert i tidsskriftet International Journal for Equity in Health. Særlig psykiske helseplager ser ut til å påvirke mulighetene for å lære språk, få arbeid og delta i samfunnet.
Hvordan helsen er det første året etter ankomst til Norge kan få betydning for hvor godt flyktninger integreres flere år senere. Det viser en ny studie fra Universitetet i Bergen, publisert i tidsskriftet International Journal for Equity in Health.
Forskerne fulgte 132 syriske kvoteflyktninger fra tiden før de kom til Norge og videre gjennom de første årene etter bosetting. Ett år etter ankomst kartla de deltakernes helse. Fire år senere undersøkte de hvordan det gikk med integreringen.
Resultatene viser en tydelig sammenheng: Flyktninger som hadde dårlig helse tidlig i bosettingsfasen, opplevde oftere utfordringer med arbeid, språk, sosiale relasjoner og kontakt med offentlige tjenester flere år senere.
– Dårlig helse i den tidlige bosettingsfasen var i hovedsak knyttet til større utfordringer på flere områder av integreringen, konkluderer forskerne.
Psykisk helse hadde størst betydning
Den sterkeste sammenhengen fant forskerne for psykisk helse.
Flyktninger som rapporterte symptomer på angst eller depresjon ett år etter bosetting, hadde gjennomgående lavere integreringsnivå fire år senere. De opplevde blant annet større utfordringer med å lære norsk, komme i arbeid, bygge sosiale nettverk og delta i lokalsamfunnet.
Særlig tydelig var utfordringene knyttet til å orientere seg i helse- og velferdssystemet.
– Flyktninger med psykiske helseproblemer hadde oftere større integreringsutfordringer på tvers av flere områder i livet. Dette gjaldt særlig kontakt med og bruk av helsetjenester, samt det å navigere i det norske velferdssystemet, sier postdoktor Yeneabeba Tilahun Sima ved Universitetet i Bergen. Hun er en forskerne bak studiet.
Forskerne hadde forventet å finne en sammenheng mellom psykisk helse og integrering, men ble overrasket over hvor stabil sammenhengen var på tvers av ulike områder.
– Psykiske helseutfordringer påvirker ikke bare individuell livskvalitet, men også forutsetninger for deltakelse i samfunnet, inkludert språklæring, sosial kontakt, tilknytning til arbeidsmarkedet og bruk av offentlige tjenester, sier Sima til Utrop.
Fysiske helseplager påvirket arbeid og språk
Studien viser også at fysiske helseproblemer kan få konsekvenser for integreringen.
Flyktninger som rapporterte kroniske smerter ett år etter ankomst, hadde større utfordringer med økonomisk integrering senere. Dette hang særlig sammen med svakere tilknytning til arbeidslivet.
Personer med kroniske sykdommer som diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer eller lungesykdommer hadde også større utfordringer med språkintegrering over tid.
Sammenhengen mellom fysisk helse og integrering var imidlertid svakere enn for psykisk helse.
– For flyktninger med fysiske helseproblemer var sammenhengen mer begrenset og kom hovedsakelig til uttrykk gjennom lavere deltakelse i arbeidslivet og større utfordringer med språk over tid, sier Sima.
Kan havne i en ond sirkel
Et av de mest interessante funnene i forskningsprosjektet er at forholdet mellom helse og integrering kan gå begge veier.
Forskerne fant tidligere at mange flyktninger opplevde bedre helse det første året i Norge enn før de kom hit. Men denne forbedringen var ofte midlertidig.
– Det er særlig overraskende at personer som opplevde bedre helse ett år etter ankomst senere erfarte en forverring av helsen, sier Sima.
Samtidig viste studien at blant dem som hadde dårligst helse etter det første året, kunne helsetilstanden forutsi hvor godt de ble integrert flere år senere.
Forskerne mener dette kan tyde på en selvforsterkende prosess.
– Manglende integrering kan bidra til dårligere helse over tid, som igjen kan hemme videre integrering, sier Sima.
Hun peker på at flere flyktninger kan møte utfordringer med å finne fram i helsetjenester og velferdsordninger, noe som kan gjøre det vanskeligere å få nødvendig hjelp.
Sosiale relasjoner fortsatt utfordrende
Fire år etter bosetting oppga deltakerne at de største utfordringene var knyttet til sosiale relasjoner og norskopplæring.
Samtidig rapporterte mange om sterk tilhørighet til Norge og relativt god tilgang til helsetjenester.
Forskerne understreker likevel at tilgang til tjenester ikke nødvendigvis betyr at det er enkelt å finne fram til dem eller bruke dem.
– Resultatene tyder på at personer med helseutfordringer kan ha et større behov for støtte for å navigere i systemene som skal hjelpe dem, sier Sima.
Tidlig hjelp kan styrke integreringen
Forskerne mener funnene viser at helse ikke bare er et resultat av integrering, men også en viktig forutsetning for å lykkes med den.
Selv om Norge har universell helsedekning og et omfattende introduksjonsprogram for flyktninger, peker studien på at språkbarrierer, manglende bruk av tolker og begrenset kunnskap om flyktningers helsebehov fortsatt kan skape utfordringer.
Derfor bør helsehjelp ses som en sentral del av integreringsarbeidet, mener forskerne.
– Å sikre rask tilgang til helsetjenester tidlig etter bosetting, kombinert med gode integreringstiltak, kan bidra til bedre og mer rettferdige integreringsresultater for flyktninger, sier Sima.
Begrensninger i studien
Studien omfatter 132 syriske kvoteflyktninger og kan derfor ikke uten videre generaliseres til alle flyktninggrupper.
Forskerne understreker at flyktninger har ulike migrasjonserfaringer, utdanningsbakgrunn og helseutfordringer som kan påvirke både helse og integrering.
I tillegg ble deler av studien gjennomført under koronapandemien, noe som kan ha påvirket resultatene.
Likevel mener forskerne at funnene sannsynligvis peker på mekanismer som også kan være relevante for andre grupper.
– Det er sannsynlig at helse tidlig i bosettingsfasen har betydning for senere deltakelse i samfunnet også for andre flyktninggrupper, men dette bør undersøkes nærmere i framtidig forskning, sier Sima.
Fakta
-
- Studien er gjennomført av forskere ved Universitetet i Bergen.
- 132 syriske flyktninger som ble bosatt i Norge deltok i analysen.
- Helse ble målt ett år etter ankomst.
- Integrering ble målt fire år etter bosetting.
- Studien er publisert i International Journal for Equity in Health.
