Foto: Wikicommons/kremlin.ru
- EU skjerper kontrollen ved yttergrensene - 11.06.2026
- 117,8 millioner mennesker på flukt: – Humanitær hjelp kan ikke bli en livslang løsning - 11.06.2026
- Utrops utgave 23 – 2026 er ute nå! - 11.06.2026
Europakommisjonen har publisert en veiledning om EUs nye migrasjons- og asylpakt. Dokumentet gir detaljer om hvordan medlemslandene skal gjennomføre nye prosedyrer ved unionens yttergrenser, inkludert screening av migranter, utvidet bruk av Eurodac-databasen og nye grenseprosedyrer for asylsaker.
Regelverket er en del av EUs migrasjons- og asylpakt, som skal være fullt operativ fra 12. juni 2026.
Inntil syv dagers screening
Ifølge Europakommisjonen skal personer som ankommer EUs yttergrenser uten innreisetillatelse gjennomgå en obligatorisk screeningprosess før de eventuelt får adgang til ordinær asylbehandling.
Screeningen kan vare i opptil syv dager og omfatter identitetskontroll, sikkerhetssjekker, helseundersøkelser og registrering av biometriske opplysninger. Formålet er å avklare hvem som har behov for internasjonal beskyttelse, og hvem som kan bli gjenstand for returprosesser.
Kommisjonen beskriver screeningen som et verktøy for å skape mer ensartede prosedyrer på tvers av medlemslandene og styrke kontrollen ved yttergrensene.
Utvidet bruk av Eurodac
Et sentralt element i reformen er en betydelig oppgradering av Eurodac, EUs database for registrering av asylsøkere og personer som krysser grensene ulovlig.
Den nye versjonen skal inneholde flere biometriske opplysninger og mer detaljert informasjon om migranters bevegelser. Målet er å gjøre det lettere å identifisere personer, forhindre flere asylsøknader i ulike land og styrke samarbeidet mellom medlemsstatene.
Kommisjonen fremhever at det nye systemet også skal bidra til bedre oppfølging av personer som får avslag på asylsøknaden og skal returneres.
Ny grenseprosedyre
Paktens nye grenseprosedyre innebærer at enkelte asylsøknader skal behandles raskere ved yttergrensen før søkerne får adgang til medlemslandenes territorium.
Ordningen skal særlig gjelde personer fra land hvor innvilgelsesprosenten for asyl er lav, eller der myndighetene vurderer at saken kan avgjøres raskt.
EU mener dette vil bidra til mer effektive asylprosesser og redusere presset på nasjonale mottakssystemer.
Uavhengig overvåking
For å sikre at grunnleggende rettigheter ivaretas, krever pakten at medlemslandene etablerer uavhengige overvåkingsmekanismer.
Disse skal følge gjennomføringen av screeningprosedyrene og kontrollere at migranter behandles i tråd med europeiske og internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Kommisjonen understreker at overvåkingsordningene skal være uavhengige av myndighetene som gjennomfører grensekontrollen.
Også relevant for Norge
Selv om Norge ikke er medlem av EU, er flere deler av regelverket relevante gjennom Schengen-samarbeidet.
Utviklingen av Eurodac-systemet og samarbeidet om yttergrensekontroll inngår allerede i Schengen- og Dublin-samarbeidet som Norge deltar i. Norske myndigheter følger derfor implementeringen av migrasjons- og asylpakten tett.
De nye reglene kan få betydning både for registrering av asylsøkere, informasjonsutveksling mellom europeiske land og den videre utviklingen av Europas felles migrasjonspolitikk.
Omfattende reform
Migrasjons- og asylpakten ble vedtatt av EU våren 2024 etter flere år med politiske forhandlinger. Reformen beskrives som den største omleggingen av EUs asyl- og migrasjonssystem på over et tiår.
Målet er å kombinere sterkere kontroll ved yttergrensene med et mer koordinert ansvar mellom medlemslandene for håndtering av migrasjon og asylsøknader.
