Foto: Europarådet
FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) og flere europeiske menneskerettighetsorganisasjoner advarer mot en utvikling der europeiske land i økende grad prioriterer grensekontroll og retur fremfor beskyttelse av flyktninger og migranter.
Bekymringen er knyttet til den såkalte Chişinău-erklæringen, som ble vedtatt av Europarådets 46 medlemsland i Moldova i mai. Erklæringen er ikke juridisk bindende, men flere organisasjoner mener den kan bidra til å flytte den politiske balansen i europeisk migrasjonspolitikk i retning av strengere kontroll og færre rettssikkerhetsgarantier for migranter.
Frykter svekket rettsvern
Chişinău-erklæringen understreker statenes rett til å kontrollere egne grenser og føre sin egen innvandringspolitikk, samtidig som den bekrefter at menneskerettighetene fortsatt skal respekteres.
Likevel mener flere menneskerettighetsmiljøer at erklæringen sender et politisk signal om at europeiske domstoler i større grad bør vektlegge statenes behov for migrasjonskontroll når de vurderer saker om utvisning, retur og familiegjenforening.
European Network of National Human Rights Institutions (ENNHRI) har advart om at utviklingen kan påvirke beskyttelsen av asylsøkere og migranter, selv om erklæringen formelt ikke endrer gjeldende menneskerettigheter eller flyktningrett.
Sammenfaller med EUs migrasjonspakt
Debatten kommer samtidig som EU nå innfører sin nye migrasjons- og asylpakt.
Pakten innebærer blant annet obligatorisk screening ved yttergrensene, utvidet registrering gjennom Eurodac-systemet, raskere grenseprosedyrer og økt fokus på retur av personer som får avslag på asylsøknader.
Mange observatører ser Chişinău-erklæringen som del av en bredere europeisk trend der migrasjon i stadig større grad behandles som et spørsmål om sikkerhet og kontroll.
Retur til tredjeland skaper strid
Et av de mest omstridte spørsmålene i den europeiske debatten er etableringen av såkalte returhuber.
Flere europeiske regjeringer ønsker å inngå avtaler med tredjeland om å ta imot personer som har fått avslag på asylsøknader. Tanken er at migrantene skal oppholde seg utenfor Europa mens returprosesser eller videre saksbehandling gjennomføres.
Menneskerettighetsorganisasjoner frykter at slike ordninger kan føre til at europeiske land flytter ansvaret for asylsøkere og migranter til land med svakere rettssikkerhet og dårligere kontrollmekanismer. Dette omtales ofte som «eksternalisering» av migrasjonspolitikken.
Kritikere advarer om at slike løsninger kan gjøre det vanskeligere å sikre at mennesker ikke sendes til steder hvor de risikerer forfølgelse, tortur eller annen umenneskelig behandling.
– Migrasjonspolitikk må ikke utvikles på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter, er et gjennomgående budskap fra flere menneskerettighetsorganisasjoner som har kommentert erklæringen.
Også relevant for Norge
Selv om Norge ikke er medlem av EU, påvirkes norsk migrasjonspolitikk gjennom Schengen-samarbeidet og tilknytningen til flere av EUs migrasjonsverktøy.
Norge innfører nå deler av EUs migrasjonspakt, blant annet nye screeningrutiner ved Nasjonalt ankomstsenter i Råde. Samtidig følger norske myndigheter nøye med på utviklingen i Europa når det gjelder returpolitikk, informasjonsutveksling og grensekontroll.
