Foto: Amnesty Norge
Amnesty Norge reagerer kraftig på forslag i flere europeiske land om å sende asylsøkere til såkalte «trygge tredjeland» utenfor Europa. Organisasjonen mener ordningene kan føre til alvorlige brudd på menneskerettighetene og advarer mot at europeiske land forsøker å skyve ansvaret for flyktninger over på stater med svake rettssikkerhetsgarantier.
Debatten har fått ny aktualitet etter at flere europeiske regjeringer har signalisert interesse for modeller der asylsøkere sendes til tredjeland mens søknadene behandles, eller for permanent bosetting dersom de får avslag.
Advarer mot menneskerettighetsbrudd
Amnesty peker på land som Rwanda, Tunisia, Libya, Egypt og Etiopia som eksempler på stater der menneskerettighetssituasjonen gir grunn til alvorlig bekymring.
– Mange av disse landene har dokumenterte problemer knyttet til vilkårlig fengsling, tortur, manglende rettssikkerhet og overgrep mot migranter og flyktninger, skriver Amnesty Norge i en rapport.
Organisasjonen mener europeiske land risikerer å bidra til at mennesker på flukt blir sendt til områder hvor de ikke får tilstrekkelig beskyttelse.
– Å outsource asylansvaret fritar ikke stater fra deres internasjonale forpliktelser, understreker Amnesty.
Ny kurs i europeisk asylpolitikk
Forslag om tredjelandsløsninger har de siste årene fått økt støtte i deler av Europa. Storbritannia forsøkte å etablere en avtale med Rwanda for å sende asylsøkere dit, mens flere EU-land har tatt til orde for lignende modeller.
Tilhengere av ordningene argumenterer med at de kan redusere irregulær migrasjon, bekjempe menneskesmugling og avlaste mottakssystemene.
Kritikere mener derimot at løsningene utfordrer grunnleggende prinsipper i flyktningretten og kan undergrave retten til å søke asyl.
Norsk debatt kan blusse opp
Også i Norge har spørsmålet om tredjelandsløsninger vært diskutert. Flere partier har tatt til orde for å utrede ulike modeller, særlig i lys av økende migrasjonspress i Europa.
Juridiske eksperter peker på at Norge er bundet av både Flyktningkonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og andre internasjonale avtaler som setter klare grenser for hvordan asylsøkere kan behandles.
– Dersom en person sendes til et tredjeland, må myndighetene kunne dokumentere at vedkommende får reell beskyttelse og tilgang til en rettferdig asylprosess, sier flere folkerettseksperter i den pågående europeiske debatten.
NOAS: Frykter svekket asylrett
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har tidligere advart mot at tredjelandsmodeller kan føre til en gradvis uthuling av asylinstituttet.
Organisasjonen mener ansvaret for flyktninger bør deles mellom land gjennom internasjonalt samarbeid, fremfor å flyttes til stater med svakere institusjoner og mindre kapasitet.
Regjeringen avviser ikke debatt
Justis- og beredskapsdepartementet har tidligere uttalt at Norge følger utviklingen i Europa nøye, men har understreket at eventuelle tiltak må være i samsvar med internasjonale forpliktelser.
Hvorvidt Norge på sikt vil vurdere egne tredjelandsløsninger er foreløpig uklart.
En prinsipiell strid
Spørsmålet om «trygge tredjeland» handler ikke bare om migrasjonspolitikk, men også om hvordan europeiske land forstår sitt ansvar overfor mennesker på flukt.
For Amnesty er svaret klart:
– Land kan ikke kjøpe seg fri fra asylansvaret ved å sende mennesker til stater som ikke kan garantere deres grunnleggende rettigheter, mener organisasjonen.
Fakta: Hva er et «trygt tredjeland»?
- Et tredjeland er et land som en asylsøker har reist gjennom eller kan sendes til utenfor landet hvor vedkommende søker asyl.
- Noen europeiske land ønsker å behandle asylsøknader i slike land.
- Internasjonal rett krever at personer som sendes til tredjeland får reell beskyttelse mot forfølgelse og videre utsendelse.
- Ordningene er omstridte fordi menneskerettighetsorganisasjoner mener flere aktuelle mottakerland ikke oppfyller disse kravene.
