Human Rights Watch advarer: – EUs nye asylpakt kan svekke retten til beskyttelse

Menneskerettighetsorganisasjonen mener de nye reglene kan føre til mer internering, raskere avslag og større risiko for at asylsøkere sendes til land de ikke har noen reell tilknytning til.

EU beskriver den nye migrasjons- og asylpakken som den største reformen av det europeiske asylsystemet på mange år. Målet er å skape et mer effektivt og forutsigbart system med raskere behandling av asylsøknader, sterkere kontroll ved yttergrensene og bedre samarbeid mellom medlemslandene.

Human Rights Watch (HRW) mener imidlertid at reformen kan få alvorlige konsekvenser for mennesker som søker beskyttelse i Europa.

HRW frykter svekket rettssikkerhet

Ifølge HRW innebærer de nye reglene en betydelig utvidelse av hurtigprosedyrer ved EUs yttergrenser. Organisasjonen advarer om at asylsøkere kan få mindre tid til å forklare saken sin og vanskeligere tilgang til juridisk bistand.

HRW peker også på at flere mennesker kan bli holdt i lukkede mottak eller interneringssentre mens søknadene behandles.

– Den nye asylpakken risikerer å gjøre retten til å søke beskyttelse svakere, samtidig som flere mennesker kan bli utsatt for langvarig internering og utilstrekkelig individuell behandling, advarer Human Rights Watch.

Bekymret for retur til «trygge tredjeland»

Et av de mest omdiskuterte elementene i reformen er muligheten for å sende asylsøkere til såkalte «trygge tredjeland».

HRW mener ordningen kan føre til at personer sendes til land de aldri har bodd i eller har noen reell tilknytning til. Organisasjonen frykter at dette kan svekke retten til individuell vurdering av beskyttelsesbehov og øke risikoen for at mennesker blir sendt videre til land hvor de ikke er trygge.

Ifølge HRW kan slike ordninger også gjøre det vanskeligere å holde europeiske myndigheter ansvarlige for behandlingen av mennesker som søker asyl.

EU mener reformen skal skape et mer effektivt system

EU-kommisjonen har på sin side framhevet at den nye asylpakken skal bidra til et mer samlet europeisk asylsystem med raskere saksbehandling, tydeligere ansvarsfordeling mellom medlemslandene og bedre kontroll ved yttergrensene.

Kommisjonen understreker at medlemslandene fortsatt er forpliktet til å følge internasjonale menneskerettigheter og Flyktningkonvensjonen når de behandler asylsøknader.

Samtidig har flere menneskerettighetsorganisasjoner uttrykt bekymring for hvordan reglene vil bli praktisert når de tas i bruk.

Kan få betydning også for Norge

Selv om Norge ikke er medlem av EU, samarbeider norske myndigheter tett med EU på asyl- og migrasjonsområdet gjennom Schengen- og Dublin-samarbeidet.

Flere deler av den nye asylpakken har fått betydning også for norsk regelverk og praksis.