Da dommeren blåste av den historiske VM-kampen mellom Norge og Brasil, brøt jubelen løs på et asylmottak. For Karim Tahir ble kvelden en påminnelse om hva tilhørighet kan bety for mennesker som fortsatt lever i uvisshet om fremtiden.
Tahir, som er bystyremedlem i Trondheim (Ap) og medlem av samfunnspolitisk utvalg i Norsk Folkehjelp, forteller at han fulgte kampen fra aktivitetsrommet på et asylmottak.
Der var mennesker fra blant annet Syria, Afghanistan, Eritrea og Somalia samlet.
– Vi delte ikke samme fortid. Vi bar på ulike historier, språk og erfaringer. Men denne kvelden delte vi den samme lidenskapen og det samme håpet. Vi delte Norge, sier Tahir.
Les også: Innvandrerkvinners ro-video avslørte mer om haterne enn om kvinnene
Lever i usikkerhet
Han forteller at stemningen under kampen sto i sterk kontrast til hverdagen mange av beboerne lever i.
Stemningen under kampen sto i sterk kontrast til hverdagen mange av beboerne lever i
Ifølge Tahir satt det både nyankomne asylsøkere og personer som har ventet i flere år på behandling av sakene sine i rommet. Han forteller også at enkelte har levd uten oppholdstillatelse i Norge i mange år fordi de ikke har et trygt sted å returnere til.
Likevel var engasjementet for det norske landslaget stort.
– Alle levde seg inn i kampen. Vi jublet, holdt pusten og feiret hvert eneste mål. Da Norge vant, var det dans, applaus og ekte glede, forteller han.
Feiret med «ro-bevegelsen»
Et av øyeblikkene som gjorde størst inntrykk på Tahir, kom etter kampslutt.
– Vi reiste oss sammen, tok hverandre i hendene og gjorde den kjente ro-bevegelsen. Unge og eldre, mennesker fra hele verden, feiret Norges seier sammen, sier han.
Han mener idrett kan skape fellesskap på tvers av språk, kultur og livssituasjon.
– «Alt for Norge» handler om mer enn fotball
For Tahir ble kvelden et eksempel på at slagordet «Alt for Norge» rommer flere enn dem som er født i landet.
– Mange av dem som satt i rommet lever med stor usikkerhet. Likevel heiet de helhjertet på Norge. For dem representerer landet trygghet, håp og en fremtid, sier han.
Han mener opplevelsen viser hvordan idrett kan bidra til inkludering på en måte få andre arenaer klarer.
– På asylmottaket handlet det ikke bare om en fotballkamp. Det handlet om følelsen av å høre til.
