Trotskij-historie brukes som advarsel i dagens asyldebatt

I en kommentar trekker Dagbladet fram Lev Trotskijs opphold i Norge som en påminnelse om politisk asyl, ytringsfrihet og press fra autoritære regimer. Kommentaren kobler historien til dagens norske debatt om kvoteflyktninger og fribyordningen.

Dagbladet bruker historien om Lev Trotskijs opphold i Norge som inngang til en bredere kommentar om asylpolitikk, menneskerettigheter og Norges ansvar for forfulgte stemmer.

Kommentaren ble publisert 25. juli og oppdatert 26. juli. Den viser til at det er 90 år siden Trotskij oppholdt seg på Stangnesholmen utenfor Kristiansand, før han senere ble kastet ut av Norge og sendt videre til Mexico.

Dagbladet skriver at historien er aktuell i en tid der flere mener det bør bli vanskeligere for flyktninger å få opphold i Norge.

– Demokratiet beskytter ikke bare mennesker det beundrer. Retten blir først virkelig prinsipiell når den også beskytter den kontroversielle, kompromitterte og politisk ubekvemme, skriver Dagbladet-kommentator Gunnar Stavrum.

Historisk parallell til dagens asylpolitikk

Trotskij fikk opphold i Norge etter å ha flyktet fra Josef Stalin, men oppholdet ble politisk betent. Ifølge Dagbladet ble presset fra Sovjetunionen etter hvert så sterkt at norske myndigheter bøyde av.

Kommentaren bruker historien som en advarsel om hva som kan skje når små stater lar stormaktspress veie tyngre enn prinsipper om beskyttelse.

Samtidig understrekes det at Trotskij ikke var en ukontroversiell person. Poenget i kommentaren er nettopp at retten til beskyttelse også må gjelde personer myndighetene eller opinionen ikke nødvendigvis sympatiserer med.

Kutter i kvoteflyktninger

Dagbladet kobler historien til dagens lave kvote for overføringsflyktninger. Norge skal i 2026 ta imot 100 kvoteflyktninger.

Dette er et historisk lavt nivå, og har tidligere fått kritikk fra flere organisasjoner og partier. Utrop har tidligere omtalt kuttet i kvoteflyktninger og reaksjonene på regjeringens linje.

Kommentaren peker også på at Norge de siste årene har gitt kollektiv beskyttelse til mange ukrainere, samtidig som antallet som får individuelt asyl eller kommer gjennom FNs kvotesystem, er svært lavt.

Fribyordningen kan bli rammet

Et annet poeng i Dagbladets kommentar er at kuttet i kvoteflyktninger kan få betydning for fribyordningen.

Fribyordningen gir beskyttelse til forfulgte forfattere, journalister og kunstnere. Norge har lenge hatt en viktig rolle i dette arbeidet, med flere fribyer enn mange andre land.

Når kvoten for overføringsflyktninger kuttes kraftig, kan også rommet for å ta imot truede ytringsarbeidere bli mindre.