Norsk-syriske Hanan Albalkhe har vendt tilbake til Syria for å delta i landets politiske overgangsprosess. Ifølge VG er hun blant representantene i Syrias nye folkeforsamling.
Albalkhe har vært aktiv i syrisk opposisjonsarbeid siden 2011, og har tidligere levd i eksil i Norge. Nå ønsker hun å bruke erfaringer fra Norge i arbeidet med å bygge et mer demokratisk og inkluderende styresett i Syria.
– Jeg vil bidra til å bygge et Syria for alle, uavhengig av religion og bakgrunn, sier Albalkhe til VG.
Første parlament etter Assad
Syrias nye folkeforsamling har startet sitt arbeid etter at Bashar al-Assads regime falt i 2024. Ifølge internasjonale medier møttes den nye forsamlingen i Damaskus i juli, som del av landets politiske overgang etter borgerkrigen.
President Ahmed al-Sharaa leder nå overgangsstyret. Han har lovet politisk endring og bredere representasjon, men utviklingen blir fulgt med både håp og skepsis. Al-Sharaa har bakgrunn fra Hayat Tahrir al-Sham, en tidligere jihadistgruppe som de siste årene har forsøkt å framstå mer moderat.
Minoriteter og tillit blir avgjørende
For mange syrere, både i Syria og i diasporaen, er spørsmålet nå om den nye politiske prosessen faktisk vil gi rom for ulike religiøse, etniske og politiske grupper.
Syria er fortsatt preget av ødelagt infrastruktur, fattigdom, traumer etter krigen og dyp mistillit mellom ulike grupper. Mange minoriteter frykter at nye makthavere ikke vil garantere reell trygghet og like rettigheter.
Albalkhes rolle kan derfor få symbolsk betydning også for norsk-syriske miljøer. Hun representerer en del av diasporaen som både har levd med krigens konsekvenser utenfra og nå ønsker å bidra i gjenoppbyggingen.
Norsk-syriske miljøer følger utviklingen tett
I Norge bor det mange syrere som flyktet fra krigen. For dem kan utviklingen i Syria åpne vanskelige spørsmål om retur, familiegjenforening, rettssikkerhet og framtidig tilhørighet.
Samtidig vil mange følge nøye med på om overgangsmyndighetene faktisk åpner for demokrati, ytringsfrihet og rettigheter for kvinner og minoriteter.
Saken om Albalkhe viser hvordan personer fra diasporaen kan få en rolle i den politiske gjenoppbyggingen. Men den viser også hvor krevende overgangen blir: Syria skal bygges opp etter krig, diktatur og store menneskerettsbrudd.
