Foto: Thor Brødreskift
Diskrimineringsnemnda hadde 9. september 789 saker til behandling. Det er 14 flere enn dagen før, da den løpende statistikken viste 775 ventende saker.
Gjennomsnittlig behandlingstid for sakene som fortsatt ligger til behandling er nå 284 dager, ifølge nemndas statistikk.
Samtidig viste statistikken ved kontroll 8. september at saker som hittil i år var avgjort i panel, i gjennomsnitt hadde brukt 631 dager. Det tilsvarer rundt ett år og ni måneder.
Langt unna målet om seks måneder
Direktør Ashan Nishantha uttalte tidligere i år at målet var en gjennomsnittlig behandlingstid på seks måneder.
I januar skrev Utrop at gjennomsnittlig behandlingstid i 2025 hadde nådd 400 dager etter en kraftig økning i antall klager.
– Jeg ønsker at vi skal kunne tilby en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på seks måneder. Det jobber vi hardt for å få til, sa Nishantha den gangen.
For panelsakene er avstanden til dette målet fortsatt stor. 631 dager er mer enn tre ganger så lenge som seks måneder.
Nemnda skal være et lavterskeltilbud
Diskrimineringsnemnda behandler blant annet klager om diskriminering, trakassering og gjengjeldelse. Ordningen skal være et alternativ til å gå til domstolene, og det er gratis å klage.
Nemnda har selv understreket at kort behandlingstid er viktig fordi partene blir stående på vent mens saken behandles, og fordi ventetid derfor også har betydning for rettssikkerheten.
I tildelingsbrevet for 2026 har Kultur- og likestillingsdepartementet dessuten gitt nemnda i oppdrag å bygge ned restansene. Et overordnet mål er at partene skal få saken avgjort raskt og med et korrekt resultat.
Mange saker handler om etnisitet
Statistikken kontrollert 8. september viste at etnisitet var påberopt i 220 avgjorte saker i 2026. Religion var registrert som grunnlag i 31 saker og livssyn i 21.
Tallene kan ikke uten videre legges sammen, fordi samme klagesak kan være registrert med flere diskrimineringsgrunnlag. Det betyr at én person eksempelvis kan ha klaget på både diskriminering på grunn av etnisitet og religion.
Hva skjer med dem som må vente?
Den lange køen reiser spørsmål om hvilke konsekvenser ventetiden får for dem som mener de er blitt diskriminert.
I tidligere års statistikk har en betydelig andel saker blitt trukket eller avsluttet fordi klageren ikke fulgte dem opp. I 2023 gjaldt dette 116 saker. Det sier ikke i seg selv at ventetiden var årsaken.
Men med behandlingstider som for enkelte saker strekker seg over halvannet år, blir det relevant å undersøke hvor mange som trekker klagen, mister dokumentasjon eller opplever at en eventuell avgjørelse kommer for sent til å ha praktisk betydning.
Restansene skal bygges ned
Diskrimineringsnemnda har tidligere forklart at økende saksmengde har bidratt til lengre behandlingstid. Utviklingen er ikke ny. Nemnda har selv beskrevet hvordan behandlingstiden begynte å øke igjen fra 2022 etter rekordlave tider i 2021.
Regjeringen har samtidig gitt nemnda klare føringer om å redusere restansene i 2026. De ferske tallene viser at utfordringen fortsatt er betydelig. For klagerne blir derfor spørsmålet ikke bare om de får medhold eller ikke, men hvor lenge de må vente før de får et svar.
