Foto: Privat
En kvinne ble drept og 31 personer skadet da en varebil kjørte inn i en folkemengde nær avslutningsfesten for Pride i Berlin. Ifølge etterforskerne angrep den 21 år gamle mistenkte også mennesker med machete før han senere ble drept i en konfrontasjon med politiet. Tysk føderal påtalemyndighet har bekreftet at det er funnet en video der en maskert person varsler angrepet og sverger troskap til terrororganisasjonen IS. Den mistenkte skal også ha forsøkt å ta seg til Syria for å slutte seg til IS i 2025, ifølge AP.
Angrepet har utløst en omfattende norsk debatt. Ap-politikeren Hashim Abdi, som selv er muslim, har bedt muslimske miljøer ta et internt oppgjør med radikal islamisme og holdninger til skeive. Høyres nestleder Ola Svenneby har støttet utspillet og anklaget deler av venstresiden for å ha berøringsangst når islamistisk ideologi er en del av motivbildet, skrev VG.
Ap-nestleder Tonje Brenna har svart at truslene fra radikal islam må tas på alvor, og at ekstrem islam er uforenlig med demokrati, likestilling og retten til å leve fritt.Dagbladest lederavdeling har samtidig argumentert for at islamistisk motivert homohat må omtales like åpent som høyreekstremt hat, men uten at muslimer generelt blir gjort ansvarlige.
– Aksepterer ikke premissene
Qasim Ali avviser forestillingen om at norske politikere og medier vegrer seg for å problematisere islam og muslimske miljøer.
– Jeg har store problemer med å delta i denne «debatten», fordi jeg ikke aksepterer premissene for den, sier Ali til Utrop.
Han mener påstanden om berøringsangst fungerer som en retorisk avledning. Etter hans syn blir norske muslimer allerede regelmessig konfrontert med spørsmål om homofobi, kvinnesyn, demokrati, ytringsfrihet, ekstremisme og terror.
– Er det noe man ikke har berøringsangst overfor i Norge, er det å problemdefinere muslimer. Alle som følger med på norsk mediediskurs og politiske utspill, vet at muslimske miljøer stadig blir mistenkeliggjort, sier han.
Ali reagerer særlig på at muslimske miljøer blir bedt om å ta et kollektivt ansvar etter handlingene til én person. Han mener en nødvendig diskusjon om ekstremisme blir mindre ærlig dersom den starter med en forventning om at muslimer som gruppe må forklare eller fordømme en handling de ikke har noe med å gjøre.
Mener muslimhat får mindre oppmerksomhet
Ali mener den virkelige berøringsangsten gjelder islamofobi og høyreekstrem vold mot muslimer, innvandrere og Palestina-aktivister. Han hevder at slike hendelser sjeldnere blir satt inn i en bred ideologisk sammenheng eller løftet frem som en alvorlig samfunnstrussel.
Flere av hendelsene han viser til, er dokumentert. I juni ble Nord-Irland rammet av voldelige og rasistiske opptøyer der personer ble stanset og angrepet på grunn av hudfarge og bakgrunn. Britiske myndigheter har også omtalt angrep på muslimer i Edinburgh som alvorlige og uttrykt bekymring for normalisering av anti-muslimsk hat.
Ved Islamic Center of San Diego ble tre mennesker drept i et angrep i mai. En gjennomgang av angripernes manifest fant gjentatte henvisninger til den høyreekstreme konspirasjonsteorien om «den store befolkningsutskiftingen» og til tidligere massedrapsmenn. I Utah ble en muslimsk butikkansatt nylig knivstukket mer enn 15 ganger. Den mistenkte skal ha sagt til politiet at han valgte offeret på grunn av hans religion og hadde til hensikt å drepe ham..
PST peker også på høyreekstremister
Ali hevder at islam er den eneste religionen som kobles til radikalisering i PSTs trusselvurderinger. Den formuleringen går lenger enn det PSTs egen vurdering gir grunnlag for.
I Nasjonal trusselvurdering for 2026 skriver PST at den mest alvorlige terrortrusselen mot Norge fortsatt kommer fra både ekstreme islamister og høyreekstremister. Sikkerhetstjenesten peker også på antistatlige holdninger, voldsfasinasjon og digitale miljøer som mulige drivere for radikalisering.
Ali fastholder likevel at religion blir behandlet ulikt i den offentlige samtalen. Når gjerningspersonen er muslim, mener han at religiøs og ideologisk bakgrunn raskt blir gjort til hovedforklaring, mens rasistiske og anti-muslimske handlinger oftere blir omtalt som enkeltstående hatkriminalitet eller vold.
Viser til drapet på Tamima Juhar
Som norsk eksempel viser Ali til drapet på Tamima Nibras Juhar. Djordje Wilms ble i juni dømt til 19 års forvaring for det rasistisk motiverte drapet. Oslo tingrett slo fast at han valgte Juhar fordi hun var mørkhudet og muslim, og at drapet inngikk i en større plan om å drepe flere muslimer. Wilms forklarte også at han var inspirert av høyreekstreme terrorister.
Terrorsiktelsen ble likevel lagt bort fordi Riksadvokaten mente det ikke forelå tilstrekkelige bevis for terrorhensikt. Saken ble derfor behandlet som drap og ikke som terror, selv om retten slo fast at ideologi og rasistisk motiv sto sentralt.
Ali sammenligner dette med behandlingen av Zaniar Matapour, som ble dømt til 30 års forvaring for terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022. Matapour forklarte i 2025 at han skjøt fordi han var sint på politiet og staten etter en konflikt med barnevernet. Under den samme forklaringen bekreftet han imidlertid at han hadde spilt inn en troskapsed til IS. Matapour trakk anken, og terrordommen står derfor rettskraftig.
Matapours egen senere forklaring opphever dermed ikke domstolens vurdering av angrepet som terror. Samtidig illustrerer sammenligningen at terrorbegrepet bygger på konkrete juridiske krav til hensikt og bevis, og ikke bare på om en handling er ideologisk eller hatmotivert.
Strid om begrepet islamisme
Ali mener også at ordet «islamisme» blir brukt så upresist at det tilslører mer enn det forklarer.
– Folk slenger rundt seg med begrepet islamisme uten å vite noe om begrepets historie og meningsinnhold. Jeg vil utfordre Svenneby, Dagbladets redaksjon og andre som krever et oppgjør med islamisme, til å forklare hva de mener med ordet, sier han.
På dette punktet har Ali støtte for at begrepet favner svært bredt. Store norske leksikon definerer islamisme som politiske retninger som mener at islamske retningslinjer også bør styre samfunnslivet. Begrepet omfatter både ikke-voldelige politiske bevegelser og voldelige jihadistgrupper. Leksikonet påpeker også at islamisme i mediene ofte feilaktig brukes som synonym for jihadisme, selv om jihadistene utgjør et lite mindretall blant islamister.
Alis påstand om at ordet først ble tatt i bruk av den britiske koloniadministrasjonen om illojale muslimer i India, støttes derimot ikke av den dokumenterte begrepshistorien. Forskere har sporet ordet tilbake til franske forfattere på slutten av 1600-tallet, da det hovedsakelig ble brukt som et annet ord for religionen islam. Den moderne politiske betydningen utviklet seg langt senere.
IS-video styrker det ideologiske sporet
Ali stiller spørsmål ved hvordan en ung mann med en kriminell bakgrunn automatisk kan bli beskrevet som en religiøs og politisk aktivist. Han reiser også muligheten for psykisk sykdom eller utilregnelighet og spør om muslimske gjerningspersoner blir behandlet som islamister inntil det motsatte er bevist.
I Berlin-saken bygger det ideologiske sporet imidlertid ikke bare på den mistenktes muslimske bakgrunn. Videoen med troskapsed til IS, IS-relaterte funn i en bolig og det tidligere forsøket på å slutte seg til organisasjonen i Syria gir etterforskerne konkrete holdepunkter for en islamistisk motivasjon. Det utelukker ikke at motivbildet kan være sammensatt, men gjør det lite presist å fremstille koblingen til islamisme som en antakelse basert utelukkende på identitet.
Ali mener likevel at debatten må omfatte mer enn én form for ekstremisme og én gruppe menneskers ansvar.
– Man må gjerne snakke om vold og religion i Norge, men la oss ha den samtalen på ærlige premisser – og ikke løpe av gårde med en falsk virkelighets- og problemforståelse, sier han.
