Hjem Nyheter Skeiv ukrainsk asylsøker frykter fengsel ved retur

Skeiv ukrainsk asylsøker frykter fengsel ved retur

Artem Kotiuk frykter fengsel og overgrep dersom han sendes tilbake til Ukraina. Saken hans skal nå avgjøres av UNE.
Foto: Cecilie Johnsen
Artem Kotiuk fikk først kollektiv beskyttelse i Norge som ukrainsk flyktning. Nå frykter den skeive 24-åringen fengsel og overgrep dersom han sendes tilbake til Ukraina.
Artem Kotiuk fikk først kollektiv beskyttelse i Norge som ukrainsk flyktning. Nå frykter den skeive 24-åringen fengsel og overgrep dersom han sendes tilbake til Ukraina.

Den ukrainske asylsøkeren Artem Kotiuk nekter militærtjeneste i hjemlandet. Ifølge Blikk risikerer han fengsel dersom han returneres til Ukraina.

Kotiuk er skeiv, og NOAS mener homofile innsatte i ukrainske fengsler står i reell fare for overgrep. Saken skal nå avgjøres av Utlendingsnemnda (UNE), skriver Blikk.

24-åringen fikk først kollektiv beskyttelse gjennom ordningen som gjelder for mange ukrainske flyktninger i Norge. Men kollektiv beskyttelse er en politisk bestemt ordning etter utlendingsloven, og gir ikke nødvendigvis varig beskyttelse. Etter en viss tid vurderes sakene individuelt.

Falt utenfor den kollektive beskyttelsen

Blikk skriver at Kotiuk i e-post til avisen beskriver en hverdag preget av alvorlige psykiske plager og utrygghet.

Saken reiser spørsmål om hva som skjer når mennesker som først har fått kollektiv beskyttelse, senere må få saken vurdert individuelt. For særlig sårbare personer kan individuelle forhold, som seksuell orientering, militærnekting, helse og risiko ved retur, bli avgjørende.

– Artem Kotiuk risikerer fengsel i hjemlandet fordi han nekter militærtjeneste. NOAS mener at homofile innsatte i ukrainske fengsler står i reell fare for overgrep, skriver Blikk.

Kan bli viktig prinsippsak

Norge har gitt kollektiv beskyttelse til mange ukrainere etter Russlands fullskalainvasjon. Ordningen gjør det mulig å gi rask beskyttelse uten full individuell asylbehandling i første omgang.

Men Kotiuks sak viser at enkelte flyktninger kan ha særskilte beskyttelsesbehov som ikke fullt ut fanges opp av en generell ordning. For skeive flyktninger kan retur innebære risiko som må vurderes konkret.

Saken kan derfor bli viktig i debatten om rettssikkerhet for ukrainske flyktninger som faller utenfor kollektiv beskyttelse, og om hvordan norske myndigheter vurderer risiko for skeive asylsøkere ved retur.