Foto: Skjermdump
Reform UK-leder Nigel Farage presenterte mandag planen «Operation Fortress». Dersom partiet kommer til makten, vil det opprette en felles militær kommando med personell fra marinen, marineinfanteriet, hæren og flyvåpenet.
Partiets talsperson for innenrikssaker, Zia Yusuf, sa at båter som forsøker å krysse kanalen, skal oppdages gjennom et nytt overvåkingssystem og deretter stanses av de væpnede styrkene. Menneskene om bord skal etter planen returneres til Frankrike eller Belgia.
Farage omtalte tiltaket som en militær operasjon som både skal redde liv og redusere offentlige utgifter. Han hevdet samtidig at ordningen kan gjennomføres innenfor folkeretten.
– Jeg er helt sikker på at det under en Reform-regjering ikke ville vært flere båter etter to uker, sa Farage under pressekonferansen, ifølge The Guardian.
Forslaget er foreløpig et politisk løfte fra Reform UK – ikke vedtatt britisk politikk.
Tidligere marineoffiser tviler på planen
Den pensjonerte marineoffiseren Tom Sharpe mener planen mangler både fartøy og en realistisk gjennomføringsmodell.
Sharpe sa til BBC at operasjonen vil bli den største maritime innsatsen i Den engelske kanal siden andre verdenskrig, men at den britiske marinen ikke har skipene som kreves. Han viste også til at den britiske grensestyrken allerede er organisert for å stanse og bistå båter i kanalen.
Et annet problem er hva som skal skje dersom Frankrike eller Belgia nekter å ta imot menneskene. Reform UK har ikke dokumentert noen avtale som gir Storbritannia en generell rett til å sette dem i land i disse landene.
Ifølge foreløpige britiske myndighetstall gjengitt av The Guardian hadde 14.526 personer krysset kanalen i småbåter så langt i 2026. Det var 43 prosent færre enn på samme tidspunkt året før. Tallene varierer imidlertid betydelig med værforholdene.
Retten til å søke asyl kan ikke settes til side
Stater kan kontrollere grensene og stanse fartøy til sjøs, men dette fritar dem ikke fra menneskerettslige og folkerettslige plikter.
Den europeiske menneskerettsdomstolen slo i Hirsi Jamaa mot Italia fast at personer som befinner seg under en stats kontroll til sjøs, kan være omfattet av statens menneskerettslige ansvar. De kan ikke automatisk returneres dersom det finnes risiko for forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling.
Dette innebærer at myndighetene normalt må undersøke den enkeltes situasjon og beskyttelsesbehov. Kollektive returer uten en reell individuell vurdering kan komme i konflikt med menneskerettighetene.
Prinsippet om non-refoulement forbyr dessuten å sende mennesker til et område hvor de risikerer alvorlige overgrep. Forpliktelsen gjelder også når en stat stanser mennesker utenfor sitt eget territorium.
Plikt til å redde mennesker i havsnød
Fartøy har plikt til å hjelpe mennesker i havsnød, uavhengig av deres statsborgerskap eller oppholdsstatus. Både sivile skip og marinefartøy må derfor prioritere sikkerheten til mennesker i overfylte eller sjøudyktige båter.
I en oppdatert veileder fra mai understreker FNs flyktningorganisasjon UNHCR og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen at personer som reddes, skal bringes til et trygt sted. De skal ikke settes i land et sted hvor de risikerer forfølgelse eller videresending til fare.
Dermed vil det juridiske spørsmålet ikke bare være om marinen kan stanse båtene. Det avgjørende blir også hvor de reddede kan settes i land, om mottakerlandet samtykker, og hvordan retten til å søke beskyttelse blir ivaretatt.
Reform UK hevder at operasjonen skal redde liv. Kritikere frykter derimot at militære avskjæringer og forsøk på å snu små, overfylte båter kan skape nye farlige situasjoner i en av verdens mest trafikkerte skipsleder.
