Fra mandag til torsdag baker Joshua Harris. Når helgen nærmer seg, ber tolvåringen om kofferten og en drosje ved å peke på bokstaver som er tatovert på armen til faren.
Da vet Dan Harris at sønnen er klar for å dele ut ukens bakst.
Joshua er autist og ikke-talende. Han har lenge vært glad i å bake, men etter en hatepisode i en lokal moské i Peterborough fikk kakene en ny betydning.
Siden den første leveringen har far og sønn besøkt over 100 moskeer i Storbritannia. De har også tatt med seg kampanjen «Cake Not Hate» til andre land og trossteder, melder TRT.
Begynte etter angrep i lokal moské
Bakgrunnen var en hendelse i Masjid Darassalaam i Peterborough 24. oktober 2025.
Ifølge referatet fra Peterborough Magistrates’ Court gikk 57 år gamle Alexander Hooper inn i moskeen etter å ha drukket. Der ropte han rasistiske og nedsettende utsagn om islam foran både barn og voksne.
Hooper angrep også en kvinnelig politibetjent som kom til stedet. Han erkjente senere blant annet religiøst og rasistisk skjerpede ordenslovbrudd og vold mot politibetjenten.
I desember ble han dømt til 27 ukers fengsel, betinget med en prøvetid på 18 måneder. Han fikk samtidig forbud mot å gå inn i moskeer i Peterborough-området i to år.
Dagen etter hendelsen besøkte Joshua og faren moskeen med kaker. Dan Harris, som beskriver seg som en hvit, britisk kristen, ønsket å vise menigheten at antimuslimsk hat ikke representerer alle briter.
Det som skulle være en enkelt solidaritetshandling, ble filmet og spredt i sosiale medier. Kort tid etter begynte familien å få invitasjoner fra andre moskeer.
– Vi ville svare på hat med en kjærlighetshandling ved å dele ut kaker, sier Dan Harris.
Trusler fikk dem til å fortsette
Oppmerksomheten rundt initiativet var ikke bare positiv.
Dan Harris forteller til TRT og Anadolu at familien har mottatt anonyme brev, dødstrusler og meldinger rettet mot både ham og Joshua. Personer skal også ha forsøkt å finne arbeidsplassen hans og skolen til sønnen.
Ifølge faren har britisk politi bistått under enkelte moskébesøk.
Truslene førte likevel ikke til at de avsluttet kampanjen. I stedet bestemte far og sønn seg for å besøke flere steder.
I tillegg til moskeer har de besøkt kirker, synagoger, templer og sikhenes gurdwaraer. Budskapet er at solidaritet med én religiøs minoritet ikke trenger å skape nye skillelinjer mot andre.
Kampanjen har ingen omfattende politisk plattform. Den bygger på et konkret møte: En hjemmebakt kake, en samtale og et besøk på et sted noen kanskje bare kjenner gjennom konfliktfylte medieoppslag.
Kommuniserer på egne premisser
Joshua bruker ikke talespråk, men kommuniserer blant annet gjennom et nettbrett med kommunikasjonsteknologi. Når nettbrettet ikke er tilgjengelig, kan han peke på bokstavene faren har tatovert på armen.
TRT beskriver hvordan Joshua bruker bokstavene til å be om kofferten og drosjen når han ønsker å reise ut med kakene.
Samtidig kan store folkemengder, skarpt lys og høye lyder føre til sanseoverbelastning. Faren understreker at slike reaksjoner ikke må tolkes som dårlig oppførsel eller manglende respekt.
Dan Harris sier sønnen ofte finner ro i moskeene, blant annet på grunn av de åpne rommene, ritualene og måten menighetene tar imot ham på.
Det er hovedsakelig faren som uttaler seg i reportasjene om kampanjen. Joshuas egne ønsker formidles gjennom kommunikasjonsverktøyene hans og beskrivelser fra familien.
– Jeg vil ikke forandre Joshy for verden. Jeg vil forandre verden for Joshy, sier Dan Harris.
Tok kampanjen med til Istanbul
Mellom 17. og 27. juli besøkte Joshua og faren flere moskeer i Istanbul.
Ved Valide-i Cedid-moskeen delte de ut kaker sammen med elleve barn fra Gaza. Besøket var en del av et ti dager langt program der de møtte menigheter og lokalsamfunn.
De besøkte blant annet Süleymaniye-moskeen og Aziz Mahmud Hüdayi-moskeen. Den 22. juli ble Joshua også mottatt av Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan i Istanbul.
Før reisen til Tyrkia hadde kampanjen vært innom blant annet Bosnia-Hercegovina og Medina i Saudi-Arabia.
Kildene dokumenterer reisene og de mange moskébesøkene, men inneholder ingen uavhengig undersøkelse av hvilken langsiktig virkning kampanjen har hatt på holdninger til muslimer.
Norske tiltak bygger også broer
I Norge finnes flere lavterskeltiltak som forsøker å skape kontakt på tvers av tro og livssyn.
Dialogpilotene sender unge med ulik tros- og livssynsbakgrunn ut til skoler, organisasjoner og arbeidsplasser. Der gjennomfører de samtaler og øvelser om blant annet rasisme, hat, polarisering og religiøse forskjeller.
Norske moskeer har også brukt åpne dager, felles måltider og iftar-arrangementer til å invitere inn mennesker som vanligvis ikke besøker en moské.
Forskjellen er at «Cake Not Hate» ikke startet som et organisert dialogprosjekt. Kampanjen oppsto som en spontan og konkret reaksjon på en hatepisode i familiens eget nærmiljø.
Om modellen kan overføres til Norge, avhenger ikke nødvendigvis av kakene. Det sentrale kan være at mennesker møter opp fysisk, viser støtte og skaper kontakt før hatefulle fortellinger får stå uimotsagt.
