Over 1 100 straffeforfulgt for ulovlig innreise til Storbritannia

Tallene stammer fra det britiske innenriksdepartementet og er innhentet gjennom en innsynsbegjæring fra kriminologen Victoria Taylor ved University of Manchester.

Innsynsmaterialet viser at 1 109 personer ble straffeforfulgt for ulovlig innreise mellom juli 2022 og januar 2026, skriver The Guardian.

I en egen faglig oppdatering skriver Taylor at 1 099 personer var blitt dømt for lovbruddet fram til 30. januar 2026. Tallene skiller dermed mellom personer som er blitt straffeforfulgt, og personer som faktisk er domfelt.

Ny lov åpnet for straff

Lovbruddet «illegal arrival» ble innført gjennom Nationality and Borders Act i 2022. Endringen gjorde det mulig å straffeforfølge personer for selve ankomsten til Storbritannia uten nødvendig tillatelse.

Av de 1.109 straffeforfulgte hadde 628 kommet i småbåt over Den engelske kanal. Overvåkingsbilder fra droner skal ha vist 296 av dem ved roret på båten.

Det betyr ikke nødvendigvis at de organiserte reisen. Ifølge forskere og støttegrupper kan passasjerer ha styrt fordi de hadde båterfaring, fordi flere byttet på oppgaven, mot redusert betaling eller etter trusler fra menneskesmuglere.

Bare 12 personer ble dømt for det separate og mer alvorlige lovbruddet å legge til rette for irregulær innreise. Dette krever sterkere bevis for at den tiltalte faktisk deltok i organiseringen av reisen.

Britiske påtalemyndigheter skriver i sine retningslinjer at det å føre en småbåt kan tale for straffeforfølgelse, selv når det ikke finnes tilstrekkelige bevis for å tiltale personen for menneskesmugling.

Mindreårige i voksenfengsel

Blant de straffeforfulgte var det minst 30 personer som oppga at de var mindreårige, men som fikk alderen bestridt av myndighetene. Nitten av dem skal ha sittet i voksenfengsel.

Det skal også ha vært personer utsatt for tortur, menneskehandel eller andre former for tvang blant de domfelte.

I én sak ble en mann fra Sør-Sudan tvunget med våpen til å styre en småbåt. Britiske myndigheter inngikk senere forlik i et søksmål og gikk med på å styrke beskyttelsen av mulige traffickingofre i slike saker.

Organisasjonen Captain Support UK opplyser at asylsøkerne de har bistått, søkte beskyttelse få timer før de ble arrestert. Flere av de fengslede skal senere ha fått innvilget asyl, blitt anerkjent som traffickingofre eller begge deler.

– Utvelgelsen av hvem som straffeforfølges, er vilkårlig og grusom, sier Victoria Taylor.

Det britiske innenriksdepartementet ble kontaktet av Guardian, men hadde ikke kommentert saken da artikkelen ble publisert.

Strid om flyktningkonvensjonen

Flyktningkonvensjonens artikkel 31 begrenser statenes adgang til å straffe flyktninger for ulovlig innreise eller opphold.

Beskyttelsen er ikke ubetinget. Personen må blant annet ha kommet direkte fra et område der liv eller frihet var truet, meldt seg for myndighetene uten unødig opphold og hatt en god grunn til den irregulære innreisen.

UNHCR understreker at mange flyktninger mangler mulighet til å skaffe visum eller reise gjennom lovlige kanaler. Personer som oppfyller vilkårene, skal derfor ikke straffes eller fengsles bare for måten de kom til landet på.

Britiske myndigheter har tolket vilkåret om å komme «direkte» strengere når en asylsøker har reist gjennom et annet trygt land, som Frankrike. UNHCR har tidligere omtalt denne forståelsen som for snever.

Påtalemyndighetenes retningslinjer sier at flyktningkonvensjonen skal vurderes før en sak reises. Oppfyllelse av vilkårene stanser likevel ikke automatisk straffeforfølgelse etter britisk rett.

Også ulovlig innreise kan straffes i Norge

Ulovlig innreise kan også straffes etter den norske utlendingsloven. Norske myndigheter har imidlertid slått fast at straffebestemmelsen begrenses av flyktningkonvensjonens artikkel 31.

I en dom fra 2014 opphevet Høyesterett dommen mot en asylsøker som hadde brukt falske identitetspapirer ved innreisen. Lagmannsretten hadde tolket kravet om å melde seg for myndighetene «uten opphold» for strengt. Les Høyesterett-sammendraget hos UDI.

Beskyttelsen er heller ikke absolutt i Norge. I 2018 godtok Høyesterett straff mot en asylsøker som brøt et innreiseforbud. Retten mente at et opphold på rundt én måned i Østerrike gjorde at han ikke kunne regnes som å ha kommet direkte fra området der han var truet. Les omtalen av dommen her.