Myanmar godkjenner over 300.000 rohingyaer for mulig retur – men uten returdato

Myanmar opplyser at 308.797 rohingyaer i Bangladesh er verifisert som tidligere innbyggere i Rakhine og kan tas tilbake når sikkerhetssituasjonen bedres. Men godkjenningen gir ingen garanti for trygg eller frivillig retur – og rohingyaene mangler fortsatt sentrale rettigheter i Myanmar.

Myanmars utenriksdepartement opplyste i følge AP at myndighetene så langt har kontrollert 426.545 navn fra en liste på 828.824 personer som Bangladesh har sendt over.

Av disse er rundt 300 000 vurdert som tidligere innbyggere i delstaten Rakhine. Myanmar sier at disse kan tas tilbake når sikkerhetssituasjonen i området blir mer stabil.

Ytterligere 113 000 personer kunne ifølge myndighetene ikke verifiseres. Myanmar hevder dessuten at 4 000 personer på listen har vært involvert i «terrorvirksomhet». Det er myndighetenes egen klassifisering, og Associated Press oppgir ikke at påstanden er uavhengig bekreftet.

Over 300.000 personer er nå godkjent som tidligere innbyggere i Rakhine, men det finnes fortsatt ingen konkret dato for når de faktisk kan vende tilbake.

Ingen av de tidligere returplanene lyktes

Hundretusener av rohingyaer har bodd i flyktningleirer i Bangladesh siden den omfattende militæroperasjonen i Myanmar i 2017.

Mer enn 700.000 mennesker flyktet da over grensen etter en militær offensiv som utløste anklager om etnisk rensing og folkemord. Mange sluttet seg til rohingyaer som allerede hadde flyktet fra tidligere bølger av vold og diskriminering.

Myanmar og Bangladesh inngikk i 2018 en avtale om retur. Forsøkene på å få i gang repatrieringen har imidlertid ikke ført til at større grupper har vendt tilbake.

Situasjonen ble ytterligere forverret etter militærkuppet i Myanmar i 2021 og den påfølgende væpnede konflikten.

Arakan Army kontrollerer store deler av Rakhine

En sentral utfordring er at myndighetene i Myanmar ikke lenger kontrollerer store deler av området rohingyaene skal vende tilbake til.

Arakan Army, en etnisk væpnet gruppe som kjemper mot militærregimet, har de siste årene tatt kontroll over store deler av Rakhine. Kampene mellom gruppen og regjeringshæren har også ført til nye flyktningstrømmer.

Myanmar sier at retur først kan gjennomføres når sikkerhetssituasjonen blir mer stabil.

Det finnes foreløpig ingen konkret tidsplan.

Verifisering er ikke det samme som trygg retur

At Myanmar har bekreftet at 308.797 personer tidligere har bodd i Rakhine, betyr heller ikke at vilkårene for en trygg retur er oppfylt.

FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, har lenge lagt til grunn at retur av rohingyaer må være frivillig, trygg, verdig og bærekraftig.

UNHCRs siste rapportering fra Bangladesh viser at retur fortsatt er et langsiktig mål for mange rohingyaer, men at konflikten i det nordlige Rakhine har gjort forholdene uegnet for organiserte returer.

UNHCR understreker også at personopplysninger ikke skal deles videre med Myanmar med sikte på retur med mindre forholdene ligger til rette, og den enkelte flyktningen selv har tatt en informert beslutning om å vende tilbake.

Mangler fortsatt anerkjennelse og statsborgerskap

Et av de største spørsmålene er hvilke rettigheter de returnerte faktisk vil få.

Myanmar anerkjenner fortsatt ikke rohingyaene som en av landets offisielt anerkjente etniske grupper. Myndighetene omtaler dem i stedet ofte som «bengalere», en betegnelse som antyder at de opprinnelig kommer fra Bangladesh.

Dette gjør spørsmål om statsborgerskap, bevegelsesfrihet, tilgang til skole og helsetjenester, eiendomsrett og rettslig beskyttelse avgjørende for enhver framtidig retur.

UNHCR har tidligere vist til at rohingyaer selv har etterlyst konkrete forbedringer i juridisk status og statsborgerskap, sikkerhet og grunnleggende rettigheter før de kan vurdere å vende hjem.

Myanmar avviser selve betegnelsen «rohingya»

Samtidig viser uttalelsen fra Myanmars utenriksdepartement hvor dypt konflikten om rohingyaenes status fortsatt går.

Departementet avviser uttrykkelig den etniske betegnelsen rohingya og hevder at den ikke representerer en etnisk identitet som eksisterer i Myanmar.

Det innebærer at myndighetene på den ene siden nå anerkjenner over 300.000 personer som tidligere innbyggere i Rakhine, mens de på den andre siden fortsatt ikke anerkjenner dem som rohingyaer.

Dermed er det fortsatt uklart hvilken juridisk status og hvilke rettigheter de 308.797 «godkjente» personene faktisk vil få dersom de returnerer.

Fortsatt flere hundre tusen navn ubehandlet

Bangladesh har sendt Myanmar en liste med totalt 828.824 personer.

Når 426.545 hittil er kontrollert, betyr det at over 400.000 navn fortsatt ikke er ferdig behandlet.

Samtidig lever rundt én million rohingyaer fortsatt i Bangladesh, de fleste i og rundt de store flyktningleirene i Cox’s Bazar.

Dårlige levekår i leirene, kutt i internasjonal bistand og manglende utsikter til trygg retur har de siste årene bidratt til at flere forsøker farlige sjøreiser mot blant annet Malaysia og Indonesia.

Den nye verifiseringen er derfor et konkret steg i en prosess som har stått fast i årevis. Men den løser ikke de grunnleggende spørsmålene: om rohingyaene selv ønsker å vende tilbake, om de kan gjøre det uten fare – og om de vil få fulle rettigheter når de kommer hjem.