Foto: Illutrasjonsfoto
260 personer fikk registrert søknad om asyl eller midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge i uke 35.
Det er en økning på rundt 24 prosent fra uke 34, da UDI registrerte 209 søknader.
Uken før, i uke 33, var tallet 172. Dermed har antallet registrerte søknader økt to uker på rad.
Ukrainere står for den største økningen
Den klart største gruppen i uke 35 var personer med ukrainsk statsborgerskap.
216 ukrainere søkte om beskyttelse, mot 147 uken før.
Det tilsvarer en økning på rundt 47 prosent på én uke.
I uke 33 var tallet 121. På to uker har dermed antallet ukrainske søkere økt med nesten 80 prosent.
216 av de 260 registrerte beskyttelsessøknadene i uke 35 kom fra ukrainere.
Eritrea og Syria følger etter
Etter Ukraina var Eritrea det nest største statsborgerskapet blant søkerne.
UDI registrerte 12 eritreiske søkere i uke 35. Det var færre enn i de to foregående ukene, da tallene var henholdsvis 20 og 18.
Ni syriske statsborgere søkte om beskyttelse i uke 35, opp fra fire uken før.
23 søknader kom fra personer med andre statsborgerskap enn de største gruppene i tabellen.
Hvorfor kommer flere ukrainere nå?
Det mest interessante spørsmålet er hva som ligger bak økningen blant ukrainere.
UDI-statistikken viser hvor mange som er registrert, men forklarer ikke hvorfor tallet steg fra 147 til 216 på én uke.
Det er derfor relevant å spørre UDI om økningen skyldes flere faktiske ankomster, variasjoner i registreringstidspunkt eller andre forhold.
Det kan også undersøkes om endringer i norske regler og vilkår for ukrainere har påvirket når og hvordan personer søker beskyttelse.
Foreløpig finnes det imidlertid ikke grunnlag i ukestatistikken alene for å slå fast noen slik sammenheng.
Økningen kommer samtidig som mottak bygges ned
De nye tallene kommer samtidig som UDI er i ferd med å redusere kapasiteten i det norske mottakssystemet.
Direktoratet har varslet at sju ordinære asylmottak med til sammen 1.050 plasser skal stenge ved årsskiftet fordi færre ordinære asylsøkere enn forventet har kommet til Norge.
En enkelt uke med økte søkertall endrer ikke nødvendigvis denne vurderingen.
Men dersom økningen fortsetter gjennom flere uker, kan det bli relevant å spørre om prognosene for mottaksbehovet igjen må justeres.
Foreløpig viser tallene først og fremst én ting: Uke 35 skiller seg tydelig ut, og ukrainere står bak nesten hele økningen.
