Foto: Jurgita Jureviciene
En ny fagfellevurdert studie i Journal of Refugee Studies (PDF åpnes i nytt vindu) undersøker hvordan usikkerhet om framtidig opphold påvirker ukrainske flyktningers valg i det norske arbeidsmarkedet.
Forskerne Celine Borge og Joachim Vogt Isaksen ved NTNU finner at den midlertidige oppholdsstatusen kan trekke i ulike retninger: Noen bruker tid på norskopplæring og kvalifisering i håp om å komme tilbake til yrket de hadde i Ukraina. Andre prioriterer å bli økonomisk selvstendige så raskt som mulig – selv om det innebærer å ta arbeid langt under eget kvalifikasjonsnivå.
– Våre funn tyder på at usikkerheten rundt framtidig opphold er en viktig faktor for hvordan ukrainske flyktninger orienterer seg i arbeidsmarkedet, sier forskerne til Utrop.
Studien bygger på 28 dybdeintervjuer gjennomført i 2024 og 2025 med 23 ukrainere mellom 20 og 52 år. Deltakerne bodde i fem kommuner i Sør-, Øst- og Midt-Norge og hadde kommet til Norge etter Russlands fullskalainvasjon.
De fleste hadde universitetsutdanning, hovedsakelig på masternivå. Yrkesbakgrunnen spente fra blant annet jus, undervisning og biologi til mer praktiske yrker.
Vil finne «riktig» jobb
Forskerne identifiserer tre overordnede strategier for hvordan deltakerne forholdt seg til arbeidsmarkedet.
Blant dem som ønsket å bli værende i Norge, prioriterte flere å finne arbeid som passet utdanningen og yrkeserfaringen fra Ukraina.
For enkelte handlet det også om framtidig oppholdsstatus. En relevant jobb kan være viktig dersom man ønsker å gå fra kollektiv beskyttelse til en oppholdstillatelse knyttet til arbeid.
Dermed kunne noen bruke lengre tid på norskopplæring, godkjenning av utdanning, kvalifisering og jobbsøking framfor å ta den første tilgjengelige jobben.
– Noen investerer mye i språk og kvalifisering for å styrke mulighetene for å bli værende i Norge, mens andre ønsker å komme raskt i jobb for å bli økonomisk selvstendige, sier forskerne.
Språk og godkjenning av utdanning er fortsatt viktige barrierer. Poenget, understreker forskerne, er at usikkerheten om opphold virker sammen med disse hindringene.
– Hovedfunnet vårt er at usikkerheten om framtidig opphold ikke bare er en rammebetingelse, men også en faktor som påvirker hvilke arbeidsmarkedsstrategier flyktningene velger.
Tar jobber de er overkvalifisert for
For andre deltakere var rask selvforsørgelse viktigere enn å finne en jobb som samsvarte med utdanningen.
Dersom man ikke vet om framtiden er i Norge, kan det framstå som mindre attraktivt å bruke flere år på norskopplæring, utdanning eller autorisasjon.
Forskerne mener ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse indirekte kan bidra til at enkelte høyt utdannede ukrainere ender i arbeid de er overkvalifisert for.
– For enkelte blir usikkerheten rundt framtidig opphold en motivasjon for å komme raskt i arbeid, selv om jobben ikke samsvarer med utdanning eller tidligere yrkeserfaring. Det viktigste blir å bli økonomisk selvhjulpen og skape et fotfeste i Norge.
Andre reagerer på den samme usikkerheten på motsatt måte. De bruker mer tid på språk og kvalifisering for å øke muligheten for å få en relevant jobb og en mer stabil oppholdsstatus.
– Studien viser dermed at midlertidigheten kan skape et press mot rask arbeidsdeltakelse som i noen tilfeller fører til overkvalifisering og nedadgående yrkesmobilitet, sier forskerne.
Vanskelig å «oversette» kompetansen
Studien viser også at arbeidsgivere og det norske arbeidsmarkedet har betydning for hvilke muligheter ukrainerne opplever som realistiske.
Forskerne understreker at studien ikke gir grunnlag for å slå fast at ukrainsk utdanning og arbeidserfaring generelt blir undervurdert.
Flere av deltakerne opplevde likevel at kompetansen deres var vanskelig å «oversette» til konkrete jobbmuligheter i Norge.
– Flere møtte krav om norsk språkkompetanse, godkjenning av utdanning eller kjennskap til norske systemer og arbeidsmåter. Slike erfaringer påvirket også hvilke strategier de valgte videre i arbeidsmarkedet.
Forskerne viser også til andre prosjekter de arbeider med, hvor praktikere som kvalifiserer ukrainere for arbeidslivet beskriver problemer med å sammenligne ukrainske og norske kvalifikasjoner og stillingsbeskrivelser.
Som eksempel trekker de fram at erfaring innen ledelse og regnskap i Ukraina i noen tilfeller kan bli beskrevet på en måte som i norsk sammenheng framstår mer som butikkarbeid med kasseoppgjør.
Risiko for kompetansesløsing
Funnene nyanserer dermed spørsmålet om hvor vellykket arbeidsintegreringen av ukrainske flyktninger er.
Høy sysselsetting kan være et viktig mål, men forskerne peker på at det også er relevant å undersøke hva slags jobber flyktningene får, og om utdanningen og arbeidserfaringen deres faktisk blir brukt.
Dersom høyt utdannede flyktninger raskt går inn i arbeid langt under kvalifikasjonsnivået sitt, kan resultatet bli kompetansesløsing og nedadgående yrkesmobilitet.
Samtidig kan det å vente på en jobb som samsvarer med utdanningen føre til at veien inn i arbeidslivet blir lengre.
Studien synliggjør dermed et dilemma mellom «rask jobb» og «riktig jobb».
Etterlyser bedre broer til arbeidslivet
Forskerne understreker at studien ikke er en evaluering av norsk integreringspolitikk og derfor ikke gir grunnlag for konkrete politiske anbefalinger.
Likevel mener de funnene peker på utfordringer myndighetene bør være oppmerksomme på.
– Hvis målet er både høy sysselsetting og bedre utnyttelse av ukrainernes kompetanse, bør det legges bedre til rette for å kombinere rask arbeidsdeltakelse med langsiktig kvalifisering.
For høyt utdannede flyktninger kan det være vanskelig å velge mellom å ta en tilgjengelig jobb nå og å bruke mer tid på norsk, godkjenning av utdanning og annen kvalifisering som kan gi bedre uttelling senere.
Forskerne trekker også fram betydningen av mer forutsigbarhet rundt framtidig opphold.
– Usikkerhet om framtiden påvirker hvilke valg flyktningene tar. I tillegg kan det være behov for sterkere broer mellom ukrainsk kompetanse og norske arbeidsgivere, slik at utdanning og arbeidserfaring lettere kan omsettes til relevante jobber i det norske arbeidsmarkedet.
Kan ikke generaliseres til alle
Forskerne understreker at studien er kvalitativ og omfatter et begrenset antall personer.
De 23 deltakerne var hovedsakelig høyt utdannede. Resultatene kan derfor ikke brukes til å fastslå hvordan ukrainske flyktninger generelt velger jobb i Norge.
Studien identifiserer i stedet mønstre i hvordan framtidsplaner, oppholdsregler og mulighetene den enkelte opplever å ha, påvirker valgene i arbeidsmarkedet.
