Foto: Flickr/Creative Commons
Da terrorangrepene rammet USA 11. september 2001, var Rozina Ali barn.
Hun husker at foreldrene hennes raskt forsto at livet som muslimsk familie i USA kunne bli annerledes.
Nå har journalisten skrevet boken Seasons of Fury: Four Families and the Rise of Islamophobia in America, der hun undersøker historien bak mistenkeliggjøringen av amerikanske muslimer.
Men fortellingen hennes begynner ikke i 2001.
Sporer utviklingen tilbake til 1960-tallet
Ali argumenterer for at viktige deler av den amerikanske islamofobien ble bygget opp flere tiår før terrorangrepene 11. september.
I boken trekker hun linjer tilbake til 1960-tallet og ser blant annet på hvordan amerikansk sikkerhetspolitikk, overvåking, Midtøsten-politikk og forestillinger om politisk islam gradvis påvirket synet på arabere og muslimer i USA.
Et av eksemplene er den arabisk-amerikanske advokaten Abdeen Jabara.
Ifølge The Guardian bruker Ali historien hans til å vise hvordan amerikanske sikkerhetsmyndigheter overvåket arabiske aktivister lenge før 2001. Jabara oppdaget senere at National Security Agency hadde samlet inn informasjon om ham.
– «Vi følte at noen fulgte med på oss», er et av minnene Ali trekker fram når hun beskriver oppveksten som muslim i USA, i følge The Guardian.
11. september gjorde systemet langt større
Terrorangrepene i 2001 ble likevel et avgjørende vendepunkt.
Etter angrepene bygget USA opp et omfattende apparat for terrorbekjempelse. Muslimske miljøer ble utsatt for blant annet overvåking, informantbruk og sikkerhetskontroller.
Ali mener denne perioden gjorde mistanken mot muslimer mer institusjonalisert og bidro til at forestillinger som allerede eksisterte, fikk langt større konsekvenser.
Boken følger fire familier gjennom denne utviklingen og undersøker hvordan politiske beslutninger og sikkerhetstiltak påvirket mennesker i hverdagen.
Verktøyene kan få nye mål
Et av Alis viktigste poenger handler om hva som skjer med sikkerhetsverktøy etter at de først er innført.
Hun argumenterer for at lover, overvåkingssystemer og vide fullmakter som ble utviklet eller kraftig utvidet i «krigen mot terror», ikke nødvendigvis forblir rettet mot muslimske miljøer.
Når staten først har fått slike virkemidler, kan de senere tas i bruk mot andre minoriteter, aktivister eller politiske motstandere, mener hun.
Dermed handler historien hun forteller ikke bare om diskriminering av amerikanske muslimer.
Den handler også om hvor grensene for statlig overvåking og sikkerhetspolitikk skal gå.
Islamofobi fortsatt synlig i politikken
Ali mener heller ikke at problemet tilhører fortiden.
Muslimske amerikanere har fått større politisk representasjon, samtidig som flere muslimske politikere fortsatt møter kraftig mistenkeliggjøring.
The Guardian trekker blant annet fram angrep mot profiler som New York-ordfører Zohran Mamdani og politikeren Abdul El-Sayed som nyere eksempler på hvordan muslimsk identitet fortsatt brukes politisk.
Mamdani har også møtt krav om at han ikke bør delta i markeringen av 25-årsdagen for 11. september. Tidligere New York-ordfører Rudy Giuliani koblet nylig Mamdanis muslimske tro til terrorangrepene, noe Mamdani avviste.
Hvilke spor finnes i Norge?
Alis analyse gjelder USA og kan ikke direkte overføres til Norge.
Men den åpner for et lignende spørsmål her hjemme:
Hvilke lover, registre og politimetoder ble etablert eller utvidet i Norge etter terrorangrepene i 2001 – og hvem omfattes av dem i dag?
En norsk oppfølging kan undersøke utviklingen innen terrorlovgivning, overvåking, registrering og forebyggende politiarbeid.
Det vil også være relevant å spørre om tiltak som opprinnelig ble begrunnet med faren for islamistisk terror senere er tatt i bruk mot andre former for ekstremisme, politiske miljøer eller andre grupper.
Forskere ved blant annet C-REX og HL-senteret, PST, menneskerettsjurister og norske muslimske organisasjoner kan bidra til å undersøke om Alis amerikanske analyse har paralleller i Norge.
25 år etter 11. september blir spørsmålet dermed ikke bare hva sikkerhetspolitikken gjorde med muslimske amerikanere.
Det er også hva som skjer med virkemidlene når den opprinnelige krisen er over.
