Tre kvinner som søkte asyl i Storbritannia, har fortalt The Guardian at de ble utsatt for seksuell trakassering, sexpress eller voldtekt av menn de kom i kontakt med gjennom asylsystemet.
De tre sakene gjelder ifølge avisen en hotellansatt, en sikkerhetsvakt og en privat immigrasjonsadvokat. Kvinnene er anonymisert, og påstandene er ikke rettslig avgjort.
Fryktet konsekvenser for asylsaken
Kvinnene forteller at frykt gjorde det vanskelig å varsle eller anmelde.
Noen skal ha vært redde for politiet, mens andre fryktet at en anmeldelse eller konflikt med personer rundt dem kunne få konsekvenser for asylsaken.
Denne avhengigheten kan gjøre asylsøkere særlig sårbare. De kan være avhengige av ansatte for bolig, informasjon og daglige behov, samtidig som advokater kan ha stor betydning for forståelsen av en komplisert juridisk prosess.
– Når den som har nøkkelkortet, vaktholdet eller den juridiske kunnskapen også har makt over en sårbar person, blir spørsmålet hvem som kontrollerer dem som skal beskytte.
The Guardian beskriver blant annet en sak der en hotellansatt skal ha fått tak i en kvinnes telefonnummer gjennom hotellets register. I en annen historie forteller en kvinne at hun ble presset til sex av en immigrasjonsadvokat.
British Red Cross har varslet om lignende problemer
Bekymringen bygger ikke bare på de tre kvinnens historier.
British Red Cross har i skriftlig dokumentasjon til det britiske parlamentet beskrevet flere alvorlige sikkerhetsproblemer i asylinnkvartering.
Organisasjonen viser blant annet til seksuelle kommentarer fra ansatte og ledere, samt meldinger om trakassering og overgrep mot kvinnelige beboere.
I ett tilfelle forsøkte en hotellansatt å bruke nøkkelkort for å komme inn på rommet til en kvinne sent på kvelden mens hun skulle bade. Hun hadde satt på sikkerhetslåsen, slik at personen ikke kom inn.
British Red Cross beskriver også en melding fra en beboer om det organisasjonen kalte en gjennomgripende kultur av seksuell trakassering mot kvinner og jenter ved et hotell. Kvinnen skal ha varslet hotellet uten at problemet ble løst.
Alle tre fikk senere flyktningstatus
De tre kvinnene som snakket med The Guardian, fikk senere innvilget flyktningstatus i Storbritannia.
Det betyr at britiske myndigheter etter behandling av sakene deres kom fram til at de hadde behov for internasjonal beskyttelse.
Det sier imidlertid ikke noe i seg selv om anklagene om seksuelle overgrep. Disse er separate påstander og er ikke fastslått gjennom domstolsavgjørelser.
Saken reiser likevel spørsmål om hvor trygge mennesker er mens de venter på avgjørelsen i asylsaken.
Maktforholdet kan gjøre varsling vanskelig
For en asylsøker kan det være vanskelig å vite hvem man trygt kan kontakte dersom personen man mener har krenket en, arbeider på hotellet eller i andre deler av systemet.
Språkproblemer, manglende kunnskap om rettigheter og frykt for myndigheter kan gjøre situasjonen enda vanskeligere.
British Red Cross har også advart om at ansatte hos innkvarteringsleverandører ikke alltid har hatt tilstrekkelig forståelse av samtykke og seksuell utnyttelse.
I et eksempel organisasjonen ga parlamentet, mente en leverandør at de ikke kunne gripe inn fordi det dreide seg om «samtykkende voksne». Red Cross mente dette viste manglende forståelse av maktforholdene og risikoen for seksuell utnyttelse.
Ikke kjent hvor omfattende problemet er
Det finnes ikke representative tall som viser hvor ofte kvinnelige asylsøkere utsettes for seksuelle overgrep fra hotellansatte, sikkerhetspersonell, advokater eller andre med institusjonell makt.
De tre historiene kan derfor ikke brukes til å anslå omfanget i Storbritannia som helhet.
Men vitnemålene, sammen med dokumentasjonen British Red Cross har gitt til parlamentet, viser at sikkerheten rundt kvinnelige asylsøkere har vært et tema i flere sammenhenger.
