Foto: Dag Ringdal
Regjeringen stiller imidlertid både krav til vandel og inntekt i forslaget, som nå sendes ut på høring.
Situasjonen i Ukraina er fortsatt alvorlig, og det er derfor fortsatt behov for at fordrevne fra Ukraina beholder denne beskyttelsen i Norge, mener regjeringen.
Ny informasjon om videre prosess vil komme i god tid, forsikrer regjeringen, også for de først ankomne som når fem års oppholdstid våren 2027.
Forslag om en egen ordning for videre opphold til denne gruppen sendes nå ut på høring. Ordningen vil gjelde for personer som oppholder seg i Norge nå og har midlertidig kollektiv beskyttelse. Høringsfristen er seks uker.
– De som er i jobb og kan forsørge seg selv, vil gjennom den nye ordningen kunne få en oppholdstillatelse som etter tre år gir grunnlag for permanent opphold i Norge, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) i en pressemelding.
– Ukrainere er blitt en viktig del av fellesskapet i mange lokalsamfunn, og ordningen gir forutsigbarhet for den enkelte, arbeidsgivere og kommunene, fortsetter hun.
Må tjene rundt 400.000 kroner
Regjeringen foreslår at søkeren årlig må tjene minst 2,8 eller 3G, som utgjør henholdsvis 382.337 og 409.647 kroner, for å kunne få slik tillatelse. Det vil også stilles krav til vandel.
– Mange fordrevne ukrainere i Norge er allerede i jobb og er godt integrert. De som ikke er i arbeid, vil nå i en periode fremover få muligheten til å komme seg over i jobb og søke oppholdstillatelse på dette grunnlaget, sier Stenseng og fortsetter:
– Det vil gjøre at det lønner seg enda mer å jobbe. Å være i arbeid gir også verdifull erfaring og kompetanse som kan brukes når et krigsherjet Ukraina igjen skal bygges opp, sier Stenseng.
Hun understreker at situasjonen er uforutsigbar, med en krig som fortsatt pågår mellom Russland og Ukraina.
– Det er ingen av oss som vet hvor lenge den vil vare. Derfor er vi opptatt av å si at midlertidig kollektiv beskyttelse nå ikke opphører neste år. Og så er vi opptatt av at flest mulig skal få sterke incentiver til å jobbe når de er i Norge, sier hun til NRK.
Mange er i jobb allerede
Stenseng påpeker at mange ukrainere i Norge allerede er i jobb. Mange er også godt integrert.
– Det er bra for den enkelte og samfunnet. I likhet med en del andre europeiske land ønsker vi derfor å legge til rette for overgang til annen oppholdstillatelse for denne gruppen. Vi har all grunn til å tro at ordningen gjør at enda flere ukrainere jobber i Norge, sier Stenseng.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 48 prosent av fordrevne ukrainere i arbeidsfør alder var i jobb i juli 2026. Det har økt fra 41 prosent siden juli i fjor.
Positive til forslaget
SVs stortingsrepresentant Anne Lise Fredlund mener at et slikt forslag må gjelde for alle som kommer fra krigsherjede land. Hanne Beate Stenvaag i Rødt sier til NRK at det er bra at oppholdstillatelsen blir forlenget, men legger samtidig til at det ikke nødvendigvis er de som har størst behov for beskyttelse, som har klart å komme seg ut i jobb.
Tage Pettersen i Høyre mener forslaget skaper forutsigbarhet og kan føre til at ukrainere blir godt integrert. Pettersen er samtidig på linje med Fredlund ettersom han mener at kravet til ukrainerne også bør gjelde for andre nasjonaliteter.
Innvandringspolitisk talsperson Erlend Wiborg i Fremskrittspartiet vil ikke kommentere forslaget før det er lagt fram, men sier at han på generelt grunnlag er skeptisk.
FAKTA
* Ordningen skal være søknadsbasert, med planlagt oppstart neste sommer.
* Omfatter kun fordrevne som fikk innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse før september 2026.
* Søkere må ha tilknytning til arbeidslivet og inntekt på minst 2,8 eller 3 G (1 G = 136.549).
* Ordningen danner grunnlag for permanent opphold etter tre år, dersom de øvrige vilkårene for slik tillatelse er oppfylt.
* Særordningen sendes på høring med frist 30. oktober 2026.
* Samtidig forlenger regjeringen ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainske flyktninger ut 2027.
Kilde: Regjeringen
