Foto: Kai Westergaard / STL
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) lanserer «Slekters gang og bortgang – en gravferdsveileder for et livssynsåpent Norge».
Veilederen skal gi gravferdsbyråer, gravferdskonsulenter og andre som arbeider med gravferder bedre kunnskap om hvordan mennesker med ulik tro og livssyn kan ønske å ta farvel med sine nærmeste.
Gravplassloven slår fast at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis, kan imidlertid være mer komplisert.
– Å sørge for at etterlattes ønsker og behov blir ivaretatt, og at gravferden gjennomføres med respekt for avdødes tro eller livssyn, er både et etisk ansvar og et lovfestet krav, sier Åse Skrøvset, bransjeleder i Virke Gravferd.
Utrop har dokumentert utfordringene
Lanseringen kommer samtidig som Utrop den siste tiden har skrevet om flere praktiske utfordringer minoritetsfamilier møter når noen dør.
Nylig skrev Utrop om mangelen på store og fleksible livssynsåpne seremonirom. Mona Mahamed, daglig leder i det muslimske begravelsesbyrået Al-Khidmat, fortalte at tilgjengelige lokaler ikke alltid er tilpasset familienes behov.
Hun viste blant annet til hinduistiske gravferder der mellom 150 og 200 personer kan ønske å delta ved syning av den døde. Dersom lokalet er for lite, kan familien bli nødt til å dele de fremmøtte i flere grupper.
– Det kan fungere, men en gravferd bør ikke være avhengig av improvisasjon, sa Mahamed.
Problemet handler dermed ikke bare om religiøse ritualer. Størrelsen på lokalene, hvor raskt en gravferd kan gjennomføres, kremasjon og muligheten til å tilpasse seremonirommet kan også ha betydning.
Trondheim prøver en annen løsning
Utrop har også omtalt hvordan Trondheim kommune forsøker å møte noen av utfordringene.
Byen mangler et stort offentlig seremonirom som passer for alle. Kommunen har derfor innført en ordning der pårørende kan få inntil 5.000 kroner til å leie et større lokale til gravferden.
Utrop skrev i august at ordningen kan være viktig for familier som ønsker en humanistisk, sekulær eller annen ikke-kirkelig gravferd. Samtidig er det uklart hvor godt ordningen dekker behovene til mindre tros- og livssynsminoriteter.
Spørsmålet har også utløst debatt om hvem som egentlig skal betale. I en senere sak i Utrop argumenterte Human-Etisk Forbund for at kommunene må sørge for egnede livssynsåpne seremonirom. Hovedorganisasjonen KA mente på sin side at tros- og livssynssamfunn allerede mottar offentlige tilskudd som blant annet kan brukes til slike formål.
Oslo åpnet for gravlegging på lørdager
Andre trosgrupper møter andre utfordringer.
Utrop har tidligere omtalt Oslos forsøk med muslimsk gravlegging på lørdager. Bakgrunnen er blant annet at gravlegging etter islamsk tradisjon normalt skal skje raskt etter dødsfallet.
Da ordningen ble innført, beskrev Faruk Terzic fra Muslimsk Dialognettverk betydningen slik overfor Utrop:
– Det er kanskje et av de viktigste ritualene i livet. Det betyr mye.
Gurmail Singh fra Gurdwara Sri Guru Nanak Dev Ji fortalte om andre utfordringer for sikher. I sikhismen kremeres den døde tradisjonelt raskt, og asken spres i vann. Singh etterlyste et egnet sted i Norge hvor dette kan gjøres uten den søknadsprosessen og de praktiske utfordringene familier kan møte i dag.
Bygger på 45 intervjuer
Det er nettopp slike forskjeller den nye veilederen forsøker å gi gravferdsbransjen større kunnskap om.
Den er skrevet av Nora Stene, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Arbeidet bygger på 45 intervjuer og lengre samtaler med medlemmer og ledere i forskjellige tros- og livssynssamfunn.
Stene har også snakket med gravferdskonsulenter, ansatte ved gravplasser og krematorier og personer i gravplassforvaltningen. I tillegg kommer kortere samtaler og observasjoner av gravferder.
Veilederen tar for seg tros- og livssynsgruppene som er representert i STL, blant annet kristne, muslimer, jøder, buddhister, sikher, bahá’íer, humanetikere og holister.
Ingen oppskrift på en «riktig» muslimsk eller sikhisk gravferd
STL understreker samtidig at veilederen ikke skal bli en sjekkliste der alle mennesker behandles som representanter for sin religion.
Det finnes store forskjeller også innad i tros- og livssynssamfunnene. To muslimske familier kan ha forskjellige ønsker, akkurat som kristne, sikher eller humanetikere kan forholde seg ulikt til tradisjonene de tilhører.
– Mennesker forholder seg ulikt til den troen eller det livssynet de tilhører. Dette er derfor ikke en manual for korrekt gravferdspraksis, men en veileder til støtte for dem som har i oppgave å tilrettelegge for ulike typer gravferd, sier Stene.
Kunnskap om tradisjonene skal i stedet gjøre det enklere å starte en samtale med de pårørende om hva akkurat denne familien ønsker.
Skal møte et Norge i endring
Gravferdsspørsmålet inngår også i en større diskusjon om hvordan offentlige tjenester skal tilpasses et samfunn med større religiøst og livssynsmessig mangfold.
Regjeringen har i sin strategi for et livssynsåpent samfunn 2025–2030 varslet en kartlegging av behovet for livssynsåpne seremonirom. Utrop har tidligere omtalt at tilbudet varierer betydelig mellom kommunene, og at de praktiske behovene kan handle om langt mer enn å fjerne religiøse symboler fra et rom.
For STL er målet at gravferden i større grad skal kunne ta utgangspunkt i mennesket som har gått bort og familien som sitter igjen.
– Vårt håp er at flest mulig opplever seg sett og møtt på egne premisser i forbindelse med gravferder, sier generalsekretær Birte Nordahl.
Dette viser veilederen:
- Seremonirom: Flere tros- og livssynsgrupper trenger større og mer fleksible livssynsåpne lokaler. For hinduistiske gravferder kan flere hundre delta.
- Store syninger: Ved enkelte hinduistiske gravferder kan flere hundre mennesker komme for å se den døde og ta farvel. Det krever egnede lokaler og god tid.
- Kremasjon: Hinduistiske familier kan ønske kremasjon rett etter seremonien og mulighet til å delta i deler av kremasjonsritualet. Praksisen varierer mellom krematoriene.
- Askespredning: Flere hinduer ønsker å spre asken i rennende vann. Noen hindutempler ønsker enklere regler og egne egnede steder ved elv eller fjord.
- Behovet gjelder flere: Også Human-Etisk Forbund etterlyser livssynsåpne seremonirom uten fast religiøs utsmykning, med plass til store gravfølger.
