Hjem Nyheter Nytt Regjeringen snur om koranskoler – frykter forskjellsbehandling av muslimer

Regjeringen snur om koranskoler – frykter forskjellsbehandling av muslimer

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier regjeringen ikke går videre med et generelt forbud mot koranskoler med overnatting.
Foto: Victoria Åsne Kinsella
Et gammelt stortingsvedtak skulle sette en stopper for enkelte tilbud med overnatting. Seks år senere har regjeringen kommet fram til at grensen ikke kan trekkes slik Stortinget ønsket.
Et gammelt stortingsvedtak skulle sette en stopper for enkelte tilbud med overnatting. Seks år senere har regjeringen kommet fram til at grensen ikke kan trekkes slik Stortinget ønsket.

Regjeringen vil ikke innføre et generelt forbud mot faste etterskoletilbud der barn overnatter over lengre tid. Dermed legges planene bort etter flere år med politisk strid om blant annet koranskoler med overnatting.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier til Vårt Land at et slikt forbud kan føre til forskjellsbehandling på grunn av religion. Regjeringen mener derfor at ordningen kan komme i konflikt med diskrimineringsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Regjeringens vurdering er at et generelt forbud kan ramme religiøse tilbud på en måte som strider mot menneskerettighetene.

Stortinget ba om forbud allerede i 2020

Bakgrunnen går tilbake til 2020. Da ba et samlet Storting regjeringen foreslå lovendringer som skulle forby faste etterskoletilbud med overnatting over lengre tid.

Målet var blant annet å motvirke negativ sosial kontroll, segregering, parallellsamfunn og radikalisering. Arbeiderpartiet sto også bak vedtaket den gangen.

Debatten har særlig handlet om koranskoler der barn og unge både får religiøs undervisning og overnatter. I sommer fikk saken ny oppmerksomhet etter medieoppslag om Det Islamske Kultursenter og tidligere elevers beskrivelser av streng kontroll og begrenset frihet.

Utrop omtalte i juli striden om slike tilbud. Frp krevde da et forbud, mens regjeringen allerede varslet at et bredt inngrep kunne støte mot menneskerettighetene og samtidig ramme andre typer aktiviteter.

Kunne også rammet andre tilbud

Et sentralt problem for regjeringen er at loven ikke uten videre kan rette seg mot én religion.

Et generelt forbud mot at barn deltar i faste tilbud med overnatting kunne også ha fått konsekvenser for andre religiøse og frivillige aktiviteter som Stortinget ikke ønsket å stanse. Det gjør det vanskelig å lage regler som treffer akkurat de tilbudene politikerne er bekymret for, uten samtidig å forskjellsbehandle på grunn av tro.

Samtidig står hensynet til barna sentralt. Norske myndigheter arbeider allerede mot negativ sosial kontroll, som blant annet kan innebære press, overvåking, trusler eller tvang som begrenser en persons mulighet til å bestemme over eget liv.

Regjeringens konklusjon betyr derfor ikke at den mener alle overnattingstilbud er uproblematiske. I stedet varsler den at andre tiltak skal vurderes for å hindre at tilbud som skaper bekymring, brer om seg.

Frp varsler omkamp på Stortinget

Fremskrittspartiet godtar ikke regjeringens konklusjon.

Partiet varsler at saken skal tas opp på nytt når Stortinget åpner i oktober. Frp vil fremme et lovforslag med samme ordlyd som vedtaket Stortinget samlet seg om i 2020.

Justiskomitéleder Jon Helgheim (Frp) har reagert kraftig på at regjeringen ikke går videre med forbudet. Partiet mener hensynet til barn som kan bli utsatt for negativ sosial kontroll, må veie tungt når Stortinget behandler saken på nytt.

– Avgjørelsen om ikke å forby koranskoler som driver med overnatting er svært urovekkende og totalt uakseptabel, sier justiskomitéleder Jon Helgheim (Frp).

Dermed er ikke den politiske striden avsluttet. Regjeringen har lagt bort et generelt forbud, men spørsmålet om hvordan myndighetene skal føre kontroll med slike tilbud – uten å forskjellsbehandle religiøse miljøer – vil trolig fortsette på Stortinget.