Foto: Regjeringen
Regjeringen starter arbeidet med en ny strategi mot hatefulle ytringer, i følge en pressemelding fredag. Den skal samle tiltak som hittil har ligget hos ulike departementer, og legges fram i 2027. Allerede nå gir regjeringen fire millioner kroner til biblioteker som skal skape møteplasser der unge kan diskutere og lære om demokrati, i følge pressmeldingen.
– Når vi nå ser utviklingen i trusler, hets og oppfordringer til vold i kommentarfelt og i samfunnet, må vi se på hva vi kan gjøre for at alle kan delta i debatten og demokratiet vårt, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
Hussein har takket nei til debatter
SV-nestleder Marian Hussein har nylig fortalt at flere år med hets, rasisme og trusler har fått henne til å vurdere om hun skal fortsette i partiledelsen. Hun har også takket nei til debatter fordi hun opplever at det koster for mye å delta. Statsminister Jonas Gahr Støre og flere SV-politikere har uttrykt støtte til henne, slik Utrop tidligere har omtalt.
– Min erfaring med hat og hets gjør at jeg ikke ville ha anbefalt min egen niese å bli med i politikken nå, sa Hussein til NRK. Hun har ennå ikke bestemt seg for om hun vil stille til gjenvalg som nestleder.
Husseins erfaring viser hva som står på spill når regjeringen sier at alle skal kunne delta i demokratiet. Det handler også om hvem som orker å bli værende i politikken, og hvilke stemmer som forsvinner fra debatten underveis.
En amerikansk kartlegging viser hvordan hets og mistenkeliggjøring rammer muslimske politikere. Forskere ved Rutgers University undersøkte over 31 saker om muslimske kandidater og folkevalgte fra 2001 til 2026. De fant blant annet trusler og påstander om at politikerne vil innføre sharia. Forskerne advarer om at belastningen kan få andre muslimer til å vegre seg for å stille til valg. Les hele saken i Utrop.
Document-striden reiser et annet spørsmål
Samtidig pågår en strid om Document-redaktør Hans Rustads uttalelser og medlemskap i Norsk Redaktørforening. Utrop har omtalt Filter Nyheters gjennomgang av podkasten hans, der Rustad blant annet beskriver innvandring som «invasjon» og hevder at muslimer får posisjoner i statsapparatet. Rustad står fast ved uttalelsene og har avvist kritikken som et angrep på Document.
Samtalen om hatytringer berører medienes eget ansvar for språkbruk, dokumentasjon og hvordan mennesker med minoritetsbakgrunn omtales. I en kommentar i Utrop har ansvarlig redaktør Majoran Vivekananthan tatt til orde for at Rustad bør ut av Redaktørforeningen.
Styret i Norsk Redaktørforening diskuterte fredag Document-redaktør Hans Rustads medlemskap og har blitt enige om å jobbe videre med saken gjennom helgen.
– Mandag 28. september vil Hans Rustad få informasjon fra styret, og deretter vil styret sende ut informasjon både til NRs medlemmer og via pressemelding, skrev Norsk Redaktørforening i en pressemelding fredag ettermiddag.
– Faktum er at dette møtet har foregått i Helsingfors, og de aller fleste måtte rekke et fly hjem. Denne saken må behandles på en grundig og ryddig måte i tråd med NRs vedtekter, og da ble det viktig å velge denne løsningen, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i NR til NTB.
Når en konklusjon fra styret foreligger mandag, er det fungerende styreleder Britt Sofie Hestvik som vil offentliggjøre den.
Uenighet om grensen for hatefulle ytringer
Debatten går også om lovens grenser. KrFU har vedtatt å gå inn for å fjerne straffeloven § 185, som rammer visse grove hatefulle ytringer. Ungdomspartiet mener bestemmelsen er uklar og kan begrense ytringsfriheten. Skeiv Ungdom frykter på sin side at en oppheving vil gjøre det vanskeligere for minoriteter å delta i ordskiftet, noe Utrop har omtalt.
Regjeringen har foreløpig ikke sagt hvilke konkrete tiltak den nye strategien skal inneholde. Jaffery understreker at innsatsen må skje flere steder enn i politikken: på skolen, på arbeidsplassen, i sosiale medier og hjemme. De fire millionene til bibliotekene er det første tiltaket regjeringen varsler nå.
