Foto: Oslo Arbeiderparti
Marthe Scharning Lund og Abdullah Alsabeehg vil at det palestinske flagget skal heises på Oslo rådhus 29. november. I saken som Utrop har publisert, står de sammen om forslaget og utfordrer Høyre til å støtte det.
Men utspillet har også en internpolitisk betydning. Jeg leser bildet av de to som posisjonering i nominasjonskampen mot Usman Mushtaq. De nærmeste ukene handler kampen om å sikre støtte blant medlemmene og partilagene som skal påvirke hvem Oslo Ap velger som sin byrådslederkandidat.
Kampen foregår i partilagene
Som Utrop har omtalt, har Oslo Arbeidersamfunn foreslått Mushtaq som førstekandidat og byrådslederkandidat. Han utfordrer dermed Lund om topplassen foran kommunevalget i 2027.
Nå skal partilagene ta stilling til kandidatene og sende sine tilbakemeldinger til nominasjonskomiteen innen 1. november. Komiteens endelige forslag kommer 13. november, før listen vedtas på nominasjonsmøtet 22. november. Den endelige avgjørelsen tas av representantskapet på nominasjonsmøtet.
Alsabeehg gir bildet politisk tyngde
Mushtaqs flerkulturelle erfaring kan være et fortrinn i nominasjonskampen. Oppveksten på Stovner og erfaringen som sosialbyråd gir ham et grunnlag for å argumentere for at han kjenner sider ved Oslo som partiet trenger å forstå bedre.
Når Alsabeehg står ved siden av Lund, utfordres dette fortrinnet. Bildet kan formidle at også hun har støtte og forbindelser i det flerkulturelle Oslo. Overfor partimedlemmer som er opptatt av representasjon, kan det gjøre henne til et mer overbevisende alternativ.
Alsabeehg skal selvsagt ikke reduseres til sin bakgrunn. Han er en politiker med egne standpunkter og ambisjoner. Men i et bilde som dette får også bakgrunnen hans en symbolsk betydning: En politiker med innvandrerbakgrunn står sammen med Lund og gir det felles budskapet troverdighet.
Lund trenger ikke ha Mushtaqs bakgrunn dersom partilagene oppfatter at hun har tilliten og støtten han konkurrerer om. For Mushtaq betyr det at flerkulturell erfaring alene ikke sikrer støtte. Han må overbevise partilagene om hvorfor nettopp hans erfaring, politikk og lederskap gjør ham til det beste valget.
Palestina blir et signal innad
For medlemmer som legger stor vekt på solidaritet med palestinerne, kan flaggforslaget få betydning når de vurderer kandidatene. Det gir Lund anledning til å vise et tydelig engasjement i en sak som også berører mange med innvandrerbakgrunn. I en nominasjonskamp kan en synlig felles sak bidra til å bygge tillit og allianser.
Slik jeg leser utspillet, har symbolpolitikken derfor en konkret intern funksjon. Den kan styrke Lunds posisjon i lag der Palestina-engasjement og flerkulturell representasjon veier tungt. Alsabeehg ved hennes side gjør dette signalet sterkere.
Solidariteten kan være oppriktig samtidig som opptredenen har verdi i nominasjonskampen. Det er ingen motsetning mellom å mene noe om Palestina og å forstå at måten man fronter saken på, kan gi støtte i eget parti.
De to kan også bli et makkerpar
Alsabeehg har dessuten en egen interesse i utfallet av nominasjonen. Han er foreslått som ordførerkandidat, og som Utrop har skrevet, krever reglene at byrådslederkandidaten og ordførerkandidaten er av ulikt kjønn. Dersom Mushtaq velges som byrådslederkandidat, må partiet finne en kvinnelig ordførerkandidat.
Lund og Alsabeehg kan dermed bli et mulig makkerpar på toppen. Med Mushtaq som førstekandidat faller den kombinasjonen bort.
Dette gir bildet en ytterligere dimensjon. De står sammen om en politisk sak, samtidig som de kan framstå som et lag partiorganisasjonen kan velge å satse på.
Flagget heises etter at kandidaten er valgt
Rekkefølgen er verdt å merke seg: Oslo Ap avgjør nominasjonen 22. november. Dagen de ønsker å markere med palestinsk flagg på rådhuset, kommer en uke senere. Og Høyre støtter ikke forslaget, og mest sannsynlig blir det ingen flagging.
Jeg mener derfor at bildet må leses som mer enn en illustrasjon til en flaggsak. Det viser også en mulig allianse i kampen om Oslo Ap, på et tidspunkt da medlemmene skal bestemme hvem de vil gi sin støtte.
