Haugesund trenger arbeidskraft: – Vi har ikke råd til å overse kompetansen

– Vi trenger arbeidskraft, og da har vi ikke råd til å overse kompetansen som allerede finnes blant innbyggerne våre, sier Veronica Kambe, leder av Integreringsrådet i Haugesund.

Hun mener kommunen, Nav og lokale arbeidsgivere må samarbeide tettere for å ta i bruk innvandrernes utdanning og arbeidserfaring. Det handler både om å åpne døren til arbeidslivet og om å gi folk mulighet til å bruke kunnskapen de har med seg.

Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 21,6 prosent av befolkningen i Haugesund, ifølge SSB-tall for 2026 gjengitt av KommuneProfilen. Tallet omfatter innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Kambe mener integreringen i byen fungerer ganske bra, men understreker at det fortsatt finnes utfordringer. Språk, manglende nettverk, diskriminering og vanskelige godkjenningsprosesser kan stå i veien for deltakelse i arbeidslivet.

Vil ta i bruk utdanningen folk har

Utdanning og arbeidserfaring fra utlandet var tema på Integreringsrådets siste møte, forteller Kambe. Rådet mener Norge må bli flinkere til å anerkjenne og bruke kompetansen folk har med seg.

– Det er frustrerende for den enkelte, men det er også et tap for samfunnet.

Hun understreker at enkelte yrker, særlig innen helse og utdanning, må ha strenge godkjenningskrav av hensyn til kvalitet og trygghet. Samtidig mener hun prosessene må bli enklere å forstå og mer forutsigbare for dem som søker.

Ifølge Kambe har rådet foreslått å løfte spørsmålet videre til fylkesnivå, med mål om at det også skal tas opp nasjonalt. Hun ønsker dessuten at kartleggingen av kompetanse starter så tidlig som mulig og omfatter både utdanning og praktisk arbeidserfaring.

Kommunen, Nav, fylkeskommunen og andre relevante aktører må samarbeide bedre, mener hun. Målet må være at den enkelte får riktig veiledning og slipper å bli sendt frem og tilbake mellom ulike tjenester.

Advarer mot endeløs praksis

For mange flyktninger går veien til jobb gjennom norskopplæring, språkpraksis eller arbeidstrening. Kambe mener slike tilbud kan gi verdifull erfaring, bedre språkferdigheter og kontakt med arbeidsgivere.

Men tiltakene må føre videre, understreker hun. Hun advarer mot at mennesker blir gående fra den ene praksisplassen til den andre uten å komme nærmere ordinært arbeid.

– Praksis skal gi erfaring og muligheter, ikke bli en permanent løsning.

Kambe mener det er nødvendig å kombinere realistiske forventninger med ambisjoner. En som har vært leder i hjemlandet, kan trenge tid til å lære norsk, forstå arbeidslivet og bygge nettverk før en tilsvarende stilling blir aktuell.

– Det bør finnes en vei videre, slik at man ikke blir værende i en jobb langt under sitt kompetansenivå i mange år.

Ulike hindringer på veien til jobb

Kambe understreker at innvandrere har ulike utgangspunkt. Haugesund har mange arbeidsinnvandrere, blant annet fra Polen, mens andre har kommet som flyktninger og kan trenge mer tid og oppfølging.

– For noen handler det om språk. For andre handler det om manglende nettverk, utdanning som ikke blir godkjent, eller at man ikke kjenner de uskrevne reglene i norsk arbeidsliv.

Hun mener også diskriminering kan påvirke mulighetene til å få jobb. Samtidig understreker hun at Integreringsrådet ikke har grunnlag for å si hvor mye de enkelte hindringene betyr lokalt.

– Vi må heller ikke undervurdere betydningen av diskriminering. Vi vet fra forskning at navn og bakgrunn kan påvirke muligheten til å bli kalt inn til jobbintervju. Det er noe vi må ta på alvor.

Halvparten oppga diskriminering

Kambe viser til en kartlegging av rasisme og diskriminering som ble gjennomført på oppdrag fra Haugesund kommune i 2023. Omtrent halvparten av deltakerne i spørreundersøkelsen oppga at de hadde opplevd det de oppfattet som etnisk diskriminering det siste året. Undersøkelsen var rettet mot innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

– Dette er alvorlige funn som vi må ta på alvor, sier Kambe.

Samtidig beskrev mange av dem forskerne intervjuet, Haugesund som en god by å bo i. Flere fortalte også om støtte fra andre haugesundere når de hadde havnet i vanskelige situasjoner.

Kambe tror utviklingen har vært positiv de siste årene, men understreker at nye undersøkelser må til for å kunne slå det fast. Hun trekker fram kommunens mangfoldsarbeid, aktiviteter og møteplasser som viktige bidrag.

– Jeg tror veldig på betydningen av at folk møtes. Når mennesker blir kjent med hverandre, bygger de nettverk, får større forståelse for hverandre og kanskje også flere muligheter i arbeidslivet.

Hun mener Haugesunds størrelse kan være en fordel. Innbyggerne møter ofte de samme menneskene på skolen, i idrettslaget, på arbeidsplassen eller i nabolaget. Slike møter kan bidra til å bryte ned fordommer og skape tillit.

– For meg handler integrering ikke bare om å lære norsk eller komme i jobb. Det handler også om å føle at man hører til, sier hun.

Vil ta i bruk kompetansen innvandrere har med seg

Innvandrere med utdanning og arbeidserfaring får ikke alltid brukt kompetansen sin i Norge. Veronica Kambe i Integreringsrådet i Haugesund vil ha enklere godkjenningsprosesser og tettere kontakt mellom innvandrere og lokale arbeidsgivere.

– Vi trenger arbeidskraft, og da har vi ikke råd til å overse kompetansen som allerede finnes blant innbyggerne våre.

Rådet har foreslått å løfte spørsmålet om godkjenning av utenlandsk kompetanse til fylkesnivå, med mål om at det også tas opp nasjonalt. Kambe ønsker mer forutsigbare prosesser, samtidig som nødvendige faglige krav ivaretas.

Hun mener kompetansen bør kartlegges tidlig, og at både utdanning og praktisk erfaring må telle. Kommunen, NAV og fylkeskommunen må samarbeide bedre, slik at folk får riktig veiledning.

Flere barrierer enn språk

Kambe advarer mot å forklare lavere sysselsetting blant innvandrere med én enkelt årsak. Arbeidsinnvandrere og flyktninger har ulike utgangspunkt og behov.

– For noen handler det om språk. For andre handler det om manglende nettverk, utdanning som ikke blir godkjent, eller at man ikke kjenner de uskrevne reglene i norsk arbeidsliv.

Hun peker også på diskriminering og viser til forskning om at navn og bakgrunn kan påvirke muligheten for jobbintervju. Rådet har likevel ikke grunnlag for å si hvor mye de ulike barrierene betyr i Haugesund.

Praksis må føre videre

Språkpraksis og arbeidstrening kan gi erfaring, nettverk og en inngang til arbeidslivet. Men Kambe advarer mot at folk blir gående fra tiltak til tiltak uten å komme videre.

– Praksis skal gi erfaring og muligheter, ikke bli en permanent løsning.

Det kan være nødvendig å begynne i en annen jobb enn den man hadde i hjemlandet, understreker hun. Samtidig må det finnes muligheter til å utvikle seg og få brukt kompetansen sin.

Integreringsrådet ønsker også flere ansatte med innvandrerbakgrunn i kommunen, inkludert i lederstillinger. Rådet støtter dessuten Jobbsjansen, som skal hjelpe innvandrerkvinner videre til arbeid eller utdanning.

Etterlyser tettere kontakt med arbeidsgivere

Kambes viktigste prioritering er å knytte innvandrere tettere til lokale arbeidsgivere. Hun etterlyser sterkere samarbeid mellom NAV, Breidablik læringssenter, fylkeskommunen og næringslivet.

– Det hjelper lite å ha utdanning og erfaring hvis ingen vet om det, eller hvis man aldri får muligheten til å vise hva man kan.

Hun mener også at deltakelse i idrett, kultur og frivillighet kan bygge nettverk som åpner dører til arbeidslivet. Da må lokalsamfunnet aktivt invitere folk inn og vise vei til tilbudene.

– Vi må slutte å se på innvandrere bare som mennesker som trenger hjelp, og i større grad se på dem som mennesker med ressurser, erfaring og kompetanse som Haugesund trenger.