Foto: Utrop
Samfunnsdebattant Malin Ali og integreringsekspert Almir Martin mener barn under 15 år ikke bør bruke hijab. De ønsker et lovfestet forbud og mener det må få konsekvenser dersom foreldrene ikke følger loven.
Ali og Martin foreslår bøter eller et midlertidig kutt i barnetrygden på inntil to tredeler dersom foreldrene gjentatte ganger og bevisst bryter et eventuelt forbud.
Ali understreker samtidig at hun støtter voksne kvinners rett til å velge hijab av egen fri vilje, og at hun mener dette er en annen debatt enn hijabbruk blant barn. I et tidligere innlegg i Utrop argumenterte hun for at kvinner både skal kunne velge å bruke hijab og velge å ta den av.
Vil holde foreldrene ansvarlige
Ali og Martin argumenterer for at barn skal få utvikle sin egen identitet før de tar stilling til religiøse plagg.
De viser til at barn fra fylte 15 år selv kan melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. De mener det er naturlig å diskutere den samme aldersgrensen for hijab.
Forslaget om økonomiske reaksjoner er foreløpig et politisk innspill fra debattantene, ikke en vedtatt ordning.
Vil ikke sende elever hjem
Utrop har spurt Ali hvordan et forbud skal håndheves i praksis. Blant spørsmålene var om lærere og rektorer skal avvise elever som møter på skolen med hijab.
Ali avviser at elevene skal sendes hjem. Hun mener skolen i stedet må følge opp gjennom samtaler med eleven og foreldrene.
Dersom det oppstår mistanke om tvang eller negativ sosial kontroll, mener hun at andre hjelpeinstanser bør kobles inn.
Hun mener staten må utforme tydelige regler slik at ansatte i skoler og barnehager ikke blir stående alene i konflikter med foreldrene.
Barneombudet advarer mot forbud
Forslaget møter motstand fra Barneombudet, som mener et generelt hijabforbud kan få uheldige konsekvenser for barna det er ment å beskytte.
I en artikkel i Utrop 2. november uttalte barneombud Mina Gerhardsen at barn ikke skal tvinges til å praktisere en religion, men at et forbud ikke er riktig løsning.
Gerhardsen understreket at foreldrenes rett til å oppdra barn i tråd med egen religion må balanseres mot barnas egne behov og rettigheter.
Ali og Martin mener på sin side at barn skal fortsette å gå på skolen selv om et forbud innføres. De ønsker at eventuelle reaksjoner skal rettes mot foreldrene.
Forskjellen mellom partene handler dermed ikke bare om hvorvidt barn skal bruke hijab, men også om hvordan barnas rettigheter best kan beskyttes.
Utrop undersøkte hvor vanlig barnehijab er
Debatten har pågått gjennom høsten.
I september tok Ali og Martin til orde for en 15-årsgrense i et innlegg i Dag og Tid. Forslaget ble senere omtalt i flere saker i Utrop.
Den 6. oktober publiserte Utrop en undersøkelse av hvor vanlig hijab er blant barn i barnehagealder.
Journalisten observerte barn utenfor barnehager på Grønland, Tøyen, Grünerløkka og Vestli i Oslo. Blant barna som ble observert, brukte bare ett barn hijab.
Utrop kontaktet også barnehager i Bergen. To barnehager opplyste at de aldri hadde opplevd barn med hijab, mens en tredje bekreftet å ha erfaring med dette.
Undersøkelsen var ikke representativ og kunne derfor ikke fastslå hvor utbredt hijab er blant små barn.
I samme sak advarte forfatter og familieveileder Sammia Naz Zaeem mot å tolke all hijabbruk blant barn som et uttrykk for tvang.
Hun mente at barn både må kunne velge å bruke hijab og ha frihet til å si nei eller ombestemme seg.
Lærebok for seksåringer skapte ny debatt
Den 19. oktober omtalte Utrop en ny lærebok fra Islamsk Råd Norge, der muslimske jenter gjennomgående var illustrert med hijab.
Ali og Martin viser til boka som et eksempel på hvordan religiøse forventninger kan formidles til barn fra tidlig alder.
De mener slike framstillinger kan gjøre det vanskeligere å skille mellom barnas egne ønsker og forventninger fra omgivelsene.
Den 2. november publiserte Utrop Barneombudets reaksjon på illustrasjonene.
Gerhardsen mente læreboka burde vist større mangfold blant muslimske jenter. Samtidig understreket hun at et generelt hijabforbud ikke er løsningen.
Islamsk Råd Norge forklarte til Utrop at illustrasjonene skulle vise religiøs praksis, ikke stille krav til hvordan små jenter skal kle seg.
Stortinget har tidligere sagt nei
Spørsmålet om hijabforbud har også vært behandlet politisk.
I mai 2026 avviste Stortinget et forslag fra Fremskrittspartiet om å forby hijab for barn i barnehage og grunnskole.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) erkjente under debatten at hijab i enkelte tilfeller kan være et resultat av tvang eller negativ sosial kontroll.
Hun mente likevel at et generelt forbud kunne føre til at barn ble trukket ut av barnehager og andre fellesskap der ansatte har mulighet til å oppdage og følge opp bekymringsfulle forhold.
Vil ha en debatt om konsekvensene
Ali erkjenner at det finnes vanskelige spørsmål knyttet til håndhevingen av et forbud.
Hun mener likevel at hensynet til barnas selvbestemmelse må veie tungt, og at myndighetene må være villige til å diskutere konkrete reaksjoner.
Et sentralt spørsmål i debatten er om et forbud uten sanksjoner vil ha noen virkning, eller om økonomiske reaksjoner kan ramme barna det er ment å beskytte.
