Hjem 2026 Utg 46-26.11.2026 Kurdernes diaspora har nettverk – nå må de gi politisk gjennomslag

Kurdernes diaspora har nettverk – nå må de gi politisk gjennomslag

Faste møteplasser kan knytte kurdiske miljøer sammen med politiske institusjoner, sivilsamfunn, akademia og næringsliv, skriver Ahmed i dette innlegget.
Foto: Privat
Kurdere i diasporaen har erfaringer og forbindelser som kan løfte kurdiske spørsmål internasjonalt. Skal dette gi varige resultater, må organisasjoner og politiske miljøer samarbeide mer målrettet.
Kurdere i diasporaen har erfaringer og forbindelser som kan løfte kurdiske spørsmål internasjonalt. Skal dette gi varige resultater, må organisasjoner og politiske miljøer samarbeide mer målrettet.

Kurdere i diasporaen har erfaringer og forbindelser som kan løfte kurdiske spørsmål internasjonalt. Skal dette gi varige resultater, må organisasjoner og politiske miljøer samarbeide mer målrettet.

Den kurdiske diasporaen rommer mennesker med bakgrunn fra politikk, diplomati, økonomi, forskning og samfunnsliv. Mange har også nettverk i landene de bor i. Denne kompetansen kan bidra til å løfte spørsmål om kurdiske rettigheter inn i politiske miljøer og internasjonale institusjoner.

Fra solidaritet til langsiktig samarbeid

Et gammelt kurdisk uttrykk sier at kurderne ikke har andre venner enn fjellene. Det speiler en historie preget av politisk motgang og manglende internasjonal støtte. I dag finnes det også venner og forbindelser i mange land.

Før var fjellene kurdernes eneste venner. I dag har vi også venner ute i verden.

Kontakter mellom kurdiske miljøer og norske politikere kan skape dialog og større forståelse. Men møter og solidaritetserklæringer bør følges opp med langsiktig samarbeid, konkrete initiativer og politisk engasjement.

Ulike ståsteder kan samles om felles mål

Kurdere i diasporaen kommer fra ulike deler av Kurdistan og har forskjellige politiske syn og erfaringer. Målet kan ikke være at alle skal mene det samme. Det bør være å skape rom for samarbeid om grunnleggende rettigheter, demokratisk deltakelse, kulturell identitet og framtidsmuligheter.

Faste møteplasser kan knytte kurdiske miljøer sammen med politiske institusjoner, sivilsamfunn, akademia og næringsliv. Der kan deltakerne dele kunnskap og utvikle prosjekter innen blant annet politisk dialog, forskning, kulturutveksling og menneskerettigheter.

Kurdistans regionale regjering bør ta initiativ

Kurdistans regionale regjering i Irak bør lage en tydelig plan for samarbeid med diasporaen. Den kan etablere faste kontaktpunkter, regelmessige dialogmøter og faglige nettverk der personer med relevant erfaring får bidra.

Samarbeidet bør være åpent for ulike politiske perspektiver og gi unge kurdere mulighet til å delta. Diasporaen bør heller ikke bare kontaktes under kriser. Tillit bygges gjennom jevnlig dialog, gjensidig respekt og samarbeid over tid.

Norge kan bidra

Kurdiske organisasjoner i Norge og Europa kan styrke kontakten med folkevalgte, politiske partier, forskningsmiljøer og sivilsamfunn. De kan også bli flinkere til å dele kunnskap, samordne initiativer og følge opp saker over tid.

Norske politikere kan på sin side bidra ved å holde dialogen med kurdiske miljøer ved like og ta kurdiske perspektiver på alvor. Det krever ikke at alle står bak én politisk linje. Det krever vilje til å finne saker der samarbeid er mulig.

Fra enkeltmøter til konkrete resultater

Diasporaens nettverk og erfaringer kan styrke kurdernes internasjonale stemme, men det skjer ikke av seg selv. Det trengs tydelige mål, ansvarlige kontaktpunkter og en plan for å vurdere hva samarbeidet fører til.

Vi må gå fra enkeltstående møter til langsiktige prosjekter og fra gode intensjoner til resultater som kan merkes. Den kurdiske diasporaen kan bygge en sterkere bro mellom kurdiske miljøer og resten av verden.