Hjem Meninger Ytringer Foreldre som GPS i nytt land – kan vi forebygge ungdomskriminalitet før...

Foreldre som GPS i nytt land – kan vi forebygge ungdomskriminalitet før det er for sent?

Leoul Mekonen snakker under et innlegg på en fagkonferanse.
Leoul Mekonen holdt innlegg om forebygging av ungdomskriminalitet på en fagkonferanse i Trondheim.
Foreldre er barnas GPS, men veien inn i et nytt samfunn kan være vanskelig å finne. Leoul Mekonen mener forebygging av ungdomskriminalitet må starte med støtte til familiene.
Foreldre er barnas GPS, men veien inn i et nytt samfunn kan være vanskelig å finne. Leoul Mekonen mener forebygging av ungdomskriminalitet må starte med støtte til familiene.

Ungdomskriminalitet kan ikke forebygges uten at vi også forstår foreldrenes situasjon, utfordringer og livsvilkår. Foreldre er barnas GPS. Men når familien flytter til et nytt land, kan kartet foreldrene kjenner, være vanskelig å bruke i et nytt terreng.

Leoul Mekonen snakker under et innlegg på en fagkonferanse.

Nye rammer for foreldrerollen

Mange foreldre har erfaringer og ressurser som er viktige for barna. Samtidig kan forventningene til oppdragelse, autoritet, grenser, skole og forholdet mellom individet og fellesskapet være annerledes i Norge enn i landet familien kommer fra. Foreldrene og barna kan derfor oppleve samfunnet med ulike kart.

Hvis foreldrene ikke får støtte til å forstå de nye rammene, kan avstanden mellom dem og barna vokse. Da kan ungdom bli mer sårbare for utenforskap, negative påvirkninger og valg som får alvorlige følger. Det handler ikke om at foreldrene ikke bryr seg, men om at de kan trenge veiledning og trygge steder der de kan stille spørsmål.

Flere forhold påvirker risikoen

Ungdomskriminalitet skyldes ikke kultur eller manglende kunnskap hos foreldrene alene. Fattigdom, trangboddhet, diskriminering, svake nettverk og mangel på tilhørighet kan også påvirke ungdommers liv. Flytting til et nytt land kan innebære tap av nettverk, status, økonomisk trygghet og følelsen av å mestre hverdagen.

Derfor må forebyggingen også styrke forbindelsen mellom hjemmet, skolen og hjelpeapparatet. Når disse kjenner hverandre og samarbeider tidlig, blir det lettere å oppdage utfordringer og finne løsninger sammen med familien.

Foreldre kan ikke få ansvaret alene. Samfunnet må også bidra til at de får kunnskapen og støtten de trenger.

Støtte før problemene vokser

Forebygging bør begynne før ungdom havner i alvorlige problemer eller trekkes inn i kriminelle miljøer. Det er ikke nok å si at foreldre har ansvar. De må også få mulighet til å ta det ansvaret gjennom praktisk støtte, kunnskap og møteplasser der de ikke blir møtt med mistanke eller skam.

En kultursensitiv tilnærming betyr ikke at man skal senke forventningene. Den betyr at hjelpen tar hensyn til familiens erfaringer og situasjon, samtidig som foreldrene får bedre forståelse av norske institusjoner og forventninger. Slik kan foreldre bli tryggere i rollen sin og stå sterkere sammen med barna.

Forebygging av ungdomskriminalitet er et felles ansvar. Når foreldre, skole, hjelpeapparat og lokalsamfunn samarbeider tidlig, kan flere unge få støtte før problemene blir større.

Bildetekst

Leoul Mekonen holdt innlegg om forebygging av ungdomskriminalitet på en fagkonferanse i Trondheim.