Hjem 2026 Utg 46-26.11.2026 En hatmelding fikk Samah til å gjemme seg – nå svarer hun...

En hatmelding fikk Samah til å gjemme seg – nå svarer hun med pennen


Foto: Privat
En rasistisk melding om hijaben og barnas klær fikk Samah Rahma til å tvile på veien hun hadde valgt. Nå forklarer hun hvorfor hun valgte å svare offentlig.
En rasistisk melding om hijaben og barnas klær fikk Samah Rahma til å tvile på veien hun hadde valgt. Nå forklarer hun hvorfor hun valgte å svare offentlig.

En rasistisk melding om hijaben og barnas klær traff Samah Rahma hardt. Hun svarte offentlig – og begynte å stille spørsmål ved hva det egentlig betyr å bli en del av det norske samfunnet.

Rahma har skrevet flere artikler i Stavanger Aftenblad om innvandring, utdanning, integrering og likestilling. Etter en av tekstene mottok hun en melding der både hijaben hennes og barnas klesvalg ble kritisert. Hun valgte å svare med en ny avisartikkel, men opplevelsen gjorde at hun holdt seg borte fra skolen i en uke.

Rahma kom til Norge i oktober 2022. Siden har hun lært norsk, gått på skole og deltatt i samfunnsdebatten gjennom tekstene sine. Hun forteller at hun aldri tidligere hadde opplevd noe lignende, og at hun denne gangen heller ville svare offentlig enn å gå inn i en personlig diskusjon med avsenderen.

– Jeg ville ikke svare ham privat, fordi jeg ikke ønsket å gi ordene hans oppmerksomhet. Jeg valgte å skrive en artikkel, ikke bare for å forsvare meg selv, men for å forsvare alle som opplever noe lignende, sier Rahma til Utrop.

Meldingen svekket tilliten

Rahma sier at hun ikke ble redd, men at meldingen fikk henne til å tvile på verdien av innsatsen hun hadde lagt ned i utdanning og integrering. Hun begynte også å se annerledes på menneskene rundt seg, blant dem lærere hun tidligere hadde opplevd støtte fra.

– Hvorfor skal jeg fortsette å streve og gjøre mitt beste, hvis alt han ser ved meg, er hijaben min?

Sjokket ble større da hun fikk vite at en venninne som selv bruker hijab, hadde jobbet sammen med mannen som sendte meldingen. Venninnen hadde aldri merket rasistiske holdninger hos ham, forteller Rahma.

Likevel vil hun ikke la opplevelsen knekke henne. Hun understreker at problemet for henne ikke bare handler om én person, men om holdninger som kan skjules bak en vennlig fasade.

Integrering betyr ikke å gi opp identiteten

Opplevelsen har fått Rahma til å spørre hva integrering betyr når hijaben blir brukt som mål på hvor godt en kvinne passer inn. Hun avviser at det å ta av seg hijaben skal være en forutsetning for å delta i samfunnet.

– Integrering betyr ikke at jeg skal bli en kopi av deg, sier hun.

Hun spør også hvorfor kvinner som bruker hijab, møtes med andre forventninger enn menn. Datteren og søsteren hennes bruker ikke hijab, sier hun, uten at det betyr at de har mistet identiteten sin.

Skriving som motstand

Rahma ser skriving som et viktig verktøy for å uttrykke meninger og bekjempe diskriminering. Den siste artikkelen handlet ikke bare om å forsvare henne selv, men også om retten til å leve med verdighet og rettferdighet.

– For meg kan ord forandre verden, mens taushet kan føre til at du mister følelsen av din egen verdi.

Hun minner om at mennesker som begynner på nytt i et annet land, ikke kommer uten kunnskap, erfaringer eller en historie. Noen har brukt store krefter på å overleve krig og komme fram til et trygt sted, før de må bygge opp livet på nytt.

Rahma beskriver hvordan mange likevel fortsetter å lære språket, gå på skole og arbeide for framtiden. Budskapet hennes er at ønsket om en bedre framtid må kunne gå hånd i hånd med retten til å beholde verdigheten.

– Vi kom for å få en bedre fremtid, men med verdigheten i behold, mener Rahma.