Hjem Meninger Ytringer Frederiksen vil unngå «befolkningsutskiftning». Hvor sannsynlig er det at danskene blir et...

Frederiksen vil unngå «befolkningsutskiftning». Hvor sannsynlig er det at danskene blir et mindretall?

Mette Frederiksen: Danmarks statsminister Mette Frederiksen brukte ordet «befolkningsutskiftning» i B.T.s podkast Borgerlig Tabloid.
Foto: Christian Ursilva
En dansk statsminister valgte et vanligvis brukes av ytre høyre. En norsk redaktør kalte henne «befriende ærlig». Befolkningstallene og forskningen på norske makteliter gir debatten et annet utgangspunkt.
En dansk statsminister valgte et vanligvis brukes av ytre høyre. En norsk redaktør kalte henne «befriende ærlig». Befolkningstallene og forskningen på norske makteliter gir debatten et annet utgangspunkt.

Da Danmarks statsminister Mette Frederiksen gjestet B.T.s podkast Borgerlig Tabloid forrige uke sa hun at hun var imot en stor «befolkningsutskiftning» og ønsket en sterk majoritetskultur. Hun beskrev også danskene som en «opprinnelig stamme» som er etnisk dansk, i en samtale om innvandring blant annet fra Midtøsten og Nord-Afrika, altså land som tradisjonelt er muslimske.

Frederiksen beskrev en utvikling hun ville unngå. Ordvalget ga inntrykk av at et dansk flertall kunne stå i fare. Leser vi «utskiftning» som at personer med dansk opprinnelse blir et mindretall, er frykten overdrevet og uten grunnlag i de offisielle framskrivingene.

Uttrykket har dessuten en historie på ytre høyre, der konspirasjonsteorien om «den store utskiftningen» går ut på at eliter bevisst vil erstatte den hvite, europeiske befolkningen gjennom innvandring.

Dansk flertall fram mot 2070

Danmarks Statistik og analyseinstituttet DREAM legger fødsler, dødsfall, innvandring og utvandring til grunn for framskrivingen fram mot 2070. Andelen innvandrere og etterkommere ventes å øke, mens personer med dansk opprinnelse fortsatt vil utgjøre et klart flertall. Et viktig trekk er at fruktbarheten blant innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land har falt kraftig siden 1990-årene og de siste årene har ligget lavere enn blant kvinner med dansk opprinnelse.

Danskene anslo 15 prosent. Referanseanslaget var rundt fire

I boka Fra innvandring til integrering sammenstiller professor i statsvitenskap Anton Steen befolkningsstatistikk, levekårsundersøkelser og forskning på holdninger og politisk språk. Boka kom ut i sommer og har fått overraskende lite oppmerksomhet.

Steen viser blant annet til en Ipsos-undersøkelse fra 2016. De danske deltakerne anslo i snitt at 15 av 100 innbyggere var muslimer, mens det i realiteten var fire prosent som var muslimer.

I Norge nordmenn at det var 12 prosent muslimer i Norge og mens det i realiteten er rundt 3,7 prosent muslimer.

I et tidligere intervju med Utrop pekte Steen på hvordan dekning av kriminalitet, ekstremisme og sosial kontroll kan farge inntrykket av en hel befolkningsgruppe. Enkeltsaker kan gi inntrykk av at en synlig minoritet er langt større enn den er.

– Slike feiloppfatninger kan nok spille inn på debatten, men det er vanskelig å si nøyaktig hva de betyr for folks holdninger og elitediskursen, sa Steen til Utrop.

Felles verdier på tvers av bakgrunn

Frederiksen snakket også om innvandring som et spørsmål om hvilken kultur som skal prege Danmark. Steen viser til en dansk forskningsbok som bygger på to store spørreundersøkelser blant 14 innvandrergrupper, koblet til danske registerdata. På flere av områdene forskerne undersøkte, blant annet synet på velferdsstaten og likestilling, fant de betydelig sammenfall med holdningene i den øvrige befolkningen.

«Innvandrerbefolkningens verdier viser imidlertid stort sammenfall med majoriteten», skriver Steen i boken sin.

I en norsk undersøkelse mente rundt 65 prosent av innvandrere og etterkommere med bakgrunn fra blant annet Afrika og Asia at homofile og lesbiske burde stå fritt til å leve som de ønsket. Blant personer uten innvandrerbakgrunn var andelen 87 prosent. Mønsteret var omtrent det samme i 2017 og 2021, skriver Steen.

Å komme fra land som steiner og halshugger homofile til at flertallet av førstegenerasjonsinnvandrere aksepterer homofili vitner uten tvil om en stor europeisk integreringssuksess!

«Befriende» for hvem?

I Nettavisen kalte politisk redaktør Skjalg Fjellheim uttalelsene til Frederiksen for å være «befriende ærlig». Han beskrev uttalelsen som et bevisst signal og mente at språkbruken hennes «sitter langt inne» for Jonas Gahr Støre.

«Befriende» uttrykker en lettelse hos Fjellheim. Det kan vitne om at deler av politikere i de store partiene og redaktører i etablerte medier også sitter med en ubegrunnet frykt. Og at dette kommer til uttrykk i ordvalget. Dette bekrefter også norsk forskning.

Norske ledere ble spurt direkte

Den norske lederskapsundersøkelsen fra 2015 gir et holdepunkt. I Steens gjennomgang sa åtte prosent av de politiske lederne og to prosent av medielederne seg helt eller delvis enige i at innvandring var en trussel mot nasjonal egenart. Blant topplederne samlet var andelen 8 prosent, mot 39 prosent i befolkningen i sammenligningen Steen viser til.

Selve spørsmålet handlet om kultur, og svarene sier lite om hva de samme lederne ville sagt offentlig.

Kommentaren hans vitner også om manglende innsikt og kunnskap om tema han skriver om. Fjellheim skriver at de fem europeiske landene vil teste om de kan flytte all asylbehandling ut av Europa. Dette stemmer ikke. Det er retursentre landene vil teste ut, ikke å flytte asylsentre til tredjeland. Felleserklæringen om Rwanda beskriver et mulig retursenter for personer uten lovlig opphold som har et vedtak om retur eller utvisning som kan gjennomføres. Det prosjektet gjelder retur etter vedtak.