Foto: Leif Harboe

– Niqabforbud strider med menneskerettighetene

Akershus fylkesting har vedtatt å innføre et forbud mot heldekkende hodeplagg i de videregående skolene i fylket. Islam Net mener et forbud strider med menneskerettighetene, men universitetslektoren ved det Juridisk fakultet i Tromsø er ikke helt sikker.

Utrop nr. 19/2013 (09.05.2013)

Mandag 6. mai ble forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg i klasserommene vedtatt av et stort flertall av fylkespolitikerne i Akershus. Da Østfold fylke i fjor gikk inn for å forby heldekkende hodeplagg i undervisningen, uttalte Islam Net at et niqab-forbud er i strid med menneskerettighetene. Lederen av Islam Net, Fahad Qureshi, uttalte da at han er overrasket over at menneskerettighetene blir oversett i denne saken.

– Jeg synes det er dobbeltmoralsk at man på en side hevder å være forkjempere av menneskerettigheter, og på den andre siden så bryter man konsekvent med menneskerettighetene når det ikke rammer ens egne ønsker og begjær. Det er klart at det å forby kvinner å bruke et religiøst plass de bruker av eget ønske, er å frarøve de rammene deres grunnleggende ”frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro i lære, gjerning, utøving og etterlevning”, slik det heter i artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring, sier Qureshi i et intervjuet på islamnet.no.

Forbud i det offentlige rom anbefales ikke
Tor Aamodt Wigum, universitetslektor ved det Juridisk fakultet i Tromsø, skriver i en artikkel i Kritisk juss at et lovforbud mot heldekkende klesplagg i hele det offentlige rom ikke anbefales.

I Wigums artikkel ”Forbud mot burka og niqab i det offentlige rom”, tar han utgangspunkt i en problemstilling om at et lovforbud mot heldekkende plagg bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9. Artikkel 9 går lenger i å beskytte religionsfriheten enn § 2 i Grunnloven, FNs menneskerettighetserklæring artikkel 18 og i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

– Artikkel 9 sier i utgangspunktet at enhver har frihet til å kunne uttrykke sin religion. Begrensninger i denne friheten kan bare gjøres dersom: 1. man har tilstrekkelig hjemmel, 2. inngrepet må ta sikte på å oppfylle et eller flere legitime formål som er listet opp i bestemmelsen, 3. inngrepet må være nødvendig i et demokratisk samfunn. Min konklusjon er at et forbud i hele det offentlige rom (i Norge) vil være i strid med artikkel 9, sier Wigum til Utrop. Han legger til at saken vil kunne stille seg annerledes ved mindre inngripende forbud – som for eksempel et forbud mot niqap og burka i skolen.

Nødvendig med forbud?
– Terskelen for å akseptere forbud på avgrensede områder vil naturlig nok kunne være lavere enn ved å innføre et forbud i det offentlige rom generelt. Jeg kjenner ikke til hvilket hjemmelsgrunnlag forbudet i Akershus er tuftet på, men av hensyn til legalitetsprinsippet må nok et slikt forbud ha hjemmel i lov, for eksempel i opplæringsloven for å oppfylle hjemmelskravet. Videre må et eller flere av de legitime formålene som listes opp i artikkel 9 være oppfylt. Det vil si enten hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Her og nå vet jeg ikke hvilke av disse formålene som er påberopt som grunnlag for forbudet i Akershus.

Universitetslektoren mener spørsmålet man må stille seg, er om et forbud mot heldekkende plagg i skolen er nødvendig i et demokratisk samfunn.

– Det må foretas en proporsjonalitetsvurdering der ulike interesser må veies mot hverandre. Det er imidlertid viktig å ha i mente at religionsfriheten er en grunnleggende og viktig menneskerettighet, som er et av fundamentene i et demokratisk samfunn. For å kunne verne pluralismen i samfunnet er man avhengig av at det eksisterer tanke, samvittighets- og religionsfrihet, understreker han.

Pressesjef i Akershus Fylkeskommune Jan Ivar Bøe påpeker i en epost at det i saksframlegget til behandlingen i Fylkestinget vises til en uttalelse fra Justisdepartementet om saken. Der heter det: 

– Kunnskapsdepartementet legger i sitt oversendelsesbrev til grunn at opplæringsloven «§ 3-7 gir hjemmel for å gi forskrift om denne typen forbud i skolenes ordensreglement.» I henhold til denne paragrafen skal fylkeskommunen fastsette et ordensreglement for den enkelte videregående skole.

Lettere å forsvare et forbud i skolen
Wigum viser på sin side til saken Leyla-Sahin mot Tyrkia, hvor Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) i 2005 kom frem til at et forbud mot hijab i skolen ikke krenket denne kvinnens religionsfrihet.

– Denne saken har visse likhetstrekk med et forbud mot niqab og burka i skolen, ettersom det i begge tilfeller er tale om religiøse hodeplagg i skolen. Men sakene er også forskjellige, ettersom det er tale om ulike religiøse klesplagg. Man kan vel kanskje si at niqab og burka er mer ekstreme hodeplagg enn hijab, da de dekker store deler av ansiktet. Dette kan trekke i retning av at det skal mindre til for å akseptere et forbud mot niqab og burka enn et forbud mot hijab.

– I Leila-Sahin saken trakk domstolen spesielt frem at sekularisme er en viktig demokratisk verdi i Tyrkia. I Norge er ikke sekularitet vernet på samme måte som i Tyrkia. Det betyr at Tyrkia vil kunne ha en bredere adgang til å forby religiøse hodeplagg enn Norge, for å verne sitt sekulære samfunn. Men det er ikke lett å gi et klart svar på stående fot om hvorvidt et forbud mot heldekkende klesplagg i skolen vil være i strid med EMK artikkel 9. Det er imidlertid lettere å forsvare et forbud i skolen, enn å forsvare et forbud i det offentlige rom generelt, understreker Wigum.