Foto: Claudio Castello

– Har mistet identiteten

Tre ungdommer med flerkulturell bakgrunn besøkte nylig barne-likestillings- og integreringsminister Inga Marte Thorkildsen for å lufte sine tanker og bekymringer om barnevernet.

Utrop nr. 19/2013 (09.05.2013)

Shaani, Tegegn og Mohammed fra Minoritetsproffene, med henholdsvis tamilsk, etiopisk og somalisk bakgrunn ønsker seg barnevern som følger norsk lov, men som samtidig også tar hensyn til minoritetsbarns- og unges kulturelle behov.

I et møte hos barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen kunne de fortelle flere historier om flerkulturelle barnevernsbarn som har endt opp med å bli "fremmede" blant sine egne.

– Jeg vet om flere som har endt opp med å miste sitt morsmål og sin kultur fordi de ble utplassert i en norsk fosterfamilie. Folk har blitt fremmede og mistet hele sin opprinnelige identitet, sier 18-årige Tegegn.

– Oppleves som fiende
Mohammed Abdi har selv vært barnevernsbarn, og opplevde at kultur og tradisjon ikke ble ivaretatt på av Barnevernet.

– Vi har hatt tilfeller hvor mange barnevernsbarn har mistet det somaliske språket, og trenger å ha tolk for å kommunisere med sine biologiske foreldre. Hele greia er veldig trist. Jeg tror det somaliske miljøet opplever Barnevernet som en fiende, som er ute etter å ta barna fra dem, til tross for at de bare er til for å gjøre en jobb.

Han har løsningen klar.

– Vi må helt klart bedre innsatsen og oftere benytte flerkulturelle konsulenter som kan fungere som brobyggere, påpeker han.

Kulturkompetanse må til

Foto: Claudio Castello
Statsråden er enig at det er viktig å styrke den flerkulturelle kompetansen i barnevernet.

– Kulturkompetanse er det som må til for å skape tillit mellom begge parter, fastslår Thorkildsen.

– Vi jobber med å ansette flere personer med minoritetsbakgrunn i barnevern samtidig som vi fortsetter med etterutdanning i flerkulturelt barnevern. I tillegg jobbes det med å bedre tillitt mellom barnevern og minoritetsmiljøene, sier ministeren.

Tidligere har du uttalt at "idealet er å ha et Barnevern som ikke er kulturrelativistisk". Hva ilegger du i uttalelsen?

– Jeg sa dette i sammenheng med barns grunnleggende rettigheter. Vi skal ikke tenke at barn med flerkulturell bakgrunn skal tåle mer overgrep og svikt enn norske barn.

Idealet, ifølge statsråden, er kultursensitivitet.

– For mange barn er det viktig å ha kontakt med sine kulturrøtter. Enkelte av historiene jeg har hørt i dag, blant annet om ett barn som har måttet spise svinekjøtt, er jo klart brudd på deres kulturelle rettigheter. Barn blir også fortsatt i for liten grad hørt på ved fosterhjemsutplassering. Kultursensitiviteten innebærer at både barnevernet og minoritetsmiljøene samarbeider.

Tiltak med blandet resultat
Thorkildsen innrømmer at det går sakte med å rekruttere fosterforeldre med minoritetsbakgrunn. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren er likevel glad for at det finnestiltak som man kan videreutvikle.

– Nattergalens mentortilbud er med på å gi rollemodeller og positive opplevelser, f. eks. leksehjelp. Vi har fortsatt videreutdanningsordningen i flerkulturell håndtering for barnevernsansatte og familierådene. Sistnevnte gir god nettverksbygging, blant annet ved at det er med på å rekruttere flere
flerkulturelle. Jeg gjentar, tillit er viktig, avrundet Thorkildsen.