Fremtidige lærere? Unge med flerkulturell bakgrunn styrer unna et yrke forbundet med lav lønn og status. Grep må tas for å øke rekrutteringen, ifølge kilder Utrop har kontaktet.
Foto: Shane T. McCoy/Wikimedia Commons
Velger juss, medisin og ingeniørfag

Læreryrket lite populært blant minoriteter

Høye ambisjoner, kombinert med læreryrkets lave anseelse og lave lønn, gjør at unge minoritetstudenter velger bort faget. Lærerstudenter Utrop har snakket med foreslår lønnsøkning og informasjonskampanjer for å få flere flerkulturelle til yrket.
Utrop nr. 4/2010 (04.03.2010)
En fersk rapport fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP), utgitt senhøsten 2009, viser at kun 0,9 prosent av andregenerasjons innvandrere velger seg læreryrket, mot 4,2 prosent etnisk norsk ungdom.

Rapporten tar for seg forskjeller i studievalg og studiegjennomføring. Omfattende analyser viser at et flertall av unge andregenerasjons innvandrere har ambisiøse mål.

Ungdom med innvandrerbakgrunn, spesielt de som er født i Norge (etterkommere) velger oftere prestisjefylte studier enn etnisk norske. 12,6 prosent av etterkommerne i det kullet som er undersøkt, begynte på medisin og andre helserelaterte masterstudier, mot 2,3 prosent av etnisk norske ungdommer.

Todelt gruppe
Liv Anne Støren, forsker ved NIFU STEP, har laget rapporten. Ifølge henne kan man dele "etterkommerstudentene" i to grupper: folk som søker seg til elitestudier og de som tenderer til å velge ingeniørfag og økonomisk-administrative fag som er lettere å komme inn på.

– Når vi slår sammen studier som kan kalles elitestudier, som medisin, odontologi, siviløkonomi, sivilingeniørstudiet og juss, så har vi funnet ut at innvandrerungdommer er overrepresentert i forhold til etniske nordmenn. Samme gruppe er også overrepresentert på ingeniørstudiet og på økonomisk-administrative fag, mens de er underrepresentert innenfor lærerutdanningen.

Støren tror minoritetsstudenter velger elitestudier eller ingeniørutdanning fordi de kan brukes internasjonalt, mens læreryrket blir mindre aktuelt i utlandet. 

– En annen grunn kan være yrkets lave status. Siden
Læ¦rerstudent Jalal Bashir: viktig å fokusere på yrkets gode sider for å tiltrekke seg flere potensielle lærere med flerkulturell bakgrunn.
Foto: Claudio Castello
vi ikke kjenner den enkeltes motiver bak utdanningsvalg, er dette noe som burde undersøkes nærmere, sier hun.

Status og kompetanse

Norsk-pakistanske Assad Nasir jobber som norsk- og samfunnsfagslærer på Sogn videregående skole. Det er flere grunner til at folk velger bort læreryrket og humaniorafag til fordel for blant annet medisin, mener han.

– For det første sees ikke læreryrket på som et statusyrke, slik som lege eller advokat. For det andre er lønna veldig lav i forhold til den utdannelsen og kompetansen lærerne har, også i forhold til hvor mye lærere jobber, sier Nasir.

Nasir mener unge innvandreres kompetanse trengs på alle fagområder.

– Samtidig som det er enklere å se "bruksverdien" av matte og kjemi, så trengs folk både i realfag og humaniora.

Lønnsøkning kan være en motivasjon for å lokke flere med minoritetsbakgrunn for å ta lærerutdanning, tror Nasir.

– Mange studenter har en mastergrad, og noen har flere fag i tillegg til graden. Sett i forhold til den høye kompetansen mange etterkommere har, kan det nåværende lønnsnivået fremstå som en spøk, sier han.

Verdifokus
Jalal Bashir er i sitt tredje år på lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO). Han har selv flere venner som studerer juss, og fremtidige lønns- og arbeidsvilkår er ofte samtaleemne i guttegjengen. I likhet med Nasir er han enig i at lønnsøkning vil kunne motivere flere inn i læreryrket.

Samtidig påpeker han at bedre informasjon og fokus på yrkets gode og spennende sider kan hjelpe til med å bedre rekrutteringen.

– Et tiltak kan være å ha informasjonskampanjer hvor studenter som meg kan stå fram og fortelle om yrkesvalg. Som fremtidig lærer er man med på å være forbilde og påvirke generasjonene som i fremtiden skal styre, bygge og forme samfunnet, sier han.