Viktige tall: Inkluderingsutvalget presiserer at Dialogomaten er en innspillsmaskin og ikke en regulær spørreundersøkelse. Likevel er den såpass viktig at funnene vil bli en del av sluttrapporten utvalget skal levere regjeringen 14. juni.
Foto: Claudio Castello
Forsker: - Dette er tall som utfordrer forestillingen om innvandrere som autoritære og religionsfikserte

Ytringsfrihet og demokrati er Norges viktigste verdier

Folk i Norge er enige om at om ytringsfrihet og demokrati er viktigere enn respekt for religion. Det kommer fram i tall hentet fra Inkluderingsutvalgets "Dialogomat", der man har kunnet svare på spørsmål om integrering over Internett.
Utrop nr. 10/2011 (09.06.2011)
Regjeringen oppnevnte i fjor det såkalte Inkluderingsutvalget. Osmund Kaldheim, tidligere direktør for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er leder for utvalget. Utvalget lanserte tidligere i år Dialogomaten, et nettbasert meningsforum, hvor befolkningen kunne komme med innspill. Utrop har fått eksklusiv tilgang til tallmaterialet fra utvalget.

Folk har gitt sine synspunkter på norske verdier, arbeidsliv, diskriminering, utdanning og deltakelse. Denne formen for direkte innspill fra publikum føyer seg inn i serien av dialogformer utvalget har brukt siden forrige sommer. Det har vært arrangert fire store folkemøter og flere små erfaringsmøter med utvalgte grupper, samt mottak av eposter.

Tillsammen sendte 2322 personer sine svar til dialogomaten i tidsrommet 14.-24. mars. 84,3 prosent oppga å være etnisk norske, mens vestlige og ikke-vestlige innvandrere utgjorde henholdsvis 4,7 og 11 prosent.

Setter pris på demokratiet
På spørsmålet om hvilke verdier man anså som viktigst i dagens Norge svarte et solid flertall ytringsfrihet og demokrati. Punktet religionsrespekt havnet langt nede på listen.

Flesteparten var også enige i at krav til innvandrerbefolkning om at man skal tilpasse seg norsk lov og lære seg språket er viktig å få til for å få en god integrering. Et klart flertall mente også at utvikling av parallellsamfunn må forhindres. Majoritetsbefolkningen bør ikke være redd for å stille krav til nykommerne, men bør også bidra med toleranse og tålmodighet, kom det frem i mange av svarene.

Skole mot diskriminering
Repondentene var enige om at diskriminering, særlig i arbeidslivet, er et betydelig hinder for minoritetsbefolkningen. Språk, klesdrakt og hudfarge oppgis som hovedfaktorer. Flesteparten sa seg også enige i at det er utdanning som trengs for å komme seg opp i det norske samfunnet og til en bedre hverdag.

Nyanserer bildet
Anders Ravik Jupskås er statsviter ved Universitetet i Oslo, og skrev hovedoppgaven sin om høyrepopulisitiske partier. Han finner tallene interessante, i og med at de kan tyde på at forestillinger om innvandrere som religionsfikserte og autoritære ikke holder stikk. (Dialogomaten skilte ikke på etnisitet i svarene, journ.anm.)

– Noen partier, særlig de høyrepopulistiske, har enten bevisst eller ubevisst tegnet et upresist og/eller forvrengt bilde av innvandrerbefolkningen. Det er åpenbart lettere å være skeptisk til innvandring, dersom det er det man vil være, hvis det også kan skapes en fortelling om de ikke deler "våre verdier".

For mye konfliktfokus
Jupskås mener også mediene har bidratt til problemet gjennom å kjøre på en konfliktlinje i sin dekning.

– Et voldsomt fokus på problemer i forskjellige innvandrermiljøer har vel også bidratt til å skape denne fortellingen. Når Christian Tybring-Gjedde forteller om hvordan det "er" i Groruddalen, bygger han jo i stor grad på medieoppslag. Problemet er naturligvis at disse langt i fra forteller hele historien om utviklingen i disse bydelene av Oslo.

Han vedgår med bakgrunn i anerkjente World Value Survey at religion er særdeles viktig for folk i land i Afrika og Midt-Østen, spesielt sistnevnte.

– I land som Irak og Egypt sier opptil 95 prosent at religion er svært viktig del av deres liv. Samtidig er andelen så høy som 47,4 prosent i et land som USA, så det er litt upresist å si at religiøsitet hører den tredje verden til, sier han.

Komplekst tema
Asle Toje er forsker og selv medlem av Inkluderingsutvalget. Han sier integrering åpenbart er et tema som engasjerer folk.

– Integrering er mer komplisert enn folk er klar over. Men for det meste går det knirkefritt, og det store flertallet nykommere finner seg til rette. 

Har fokuset på krav sammenheng med den siste tids tone i samfunnsdebatten og medienes retoriske gruppefremstilling av innvandrere?

– Først og fremst har dette nok å gjøre med en endring i debattklimaet. Samtidig må en huske at debatten lenge har vært enøyd og snillistisk, og at de som har kommet med kritikk når det gjelder innvandring og integrering har fått et rasiststempel. Særlig i lys av funnene i Brochmann-utvalget kan vi si at det er viktigere enn noensinne å ha en konstruktiv debatt.

Etnisitetsløst ytringsfrihet
For Toje er det ingen problemstilling at over 80 prosent av de spurte i Dialogomaten oppgir å være etnisk norske.

– Svarraten reflekterer befolkningssammensetningen. Vi ser også skiller blant innvandrergruppene, hvor noen er flinkere enn andre til å bruke medier og uttale seg i det norske offentlige rommet.

Ytringsfrihet ser ut til å være en viktig verdi i alle respondentene, uansett etnisitet. Hva kan dette komme av?

– Jeg tror dette oppleves som en viktig verdi og som en garanti for alle andre friheter i det norske samfunnet, også blant nykommerne. I Norge synes vi å være enige om at uenigheter løses gjennom dialog, og ikke ved å forby meninger, fastslår Toje.

Hold fokus på diskriminering i arbeidslivet

Høyre-politiker Mertefe Bartilinlioglu er positivt overrasket over at diskriminering i arbeidslivet er i fokus blant Dialogomatens respondenter.

Norsk-tyrkeren tar likevel forbehold fordi Dialogomaten har lav svarprosent blant nordmenn med minoritets- og flerkulturell bakgrunn, og at dette påvirker resultatene.

– Svarene viser at mitt personlige forslag om anonymisering av jobbsøknader er et riktig grep.

Hvor viktig blir integrering i ditt partis valgkamp til høsten?

– Vi i Høyre anser det som viktig. Språkferdigheter og arbeid er nøkkelen til en god integreringspolitikk. Kommunikasjon i hverdagen åpner muligheter til bedre forståelse om forskjellige kulturer og bedre jobbmuligheter. Derfor er det viktig å se på nye metoder i språkopplæringen og bekjempelse av diskriminering i arbeidslivet. Bruk av minoritetenes hjernekapital må settes i fokus, blant annet gjennom å sørge for raskere godkjenningsordninger og bedre realkompetansevurdering.

Trosrespekt og ytringsfrihet avhengige av hverandre

Norsk-somalier Hamsa Mohamed (SV) sier seg veldig glad for at ytringsfrihet og demokrati er veldig viktige verdier for den norske befolkningen, uansett bakgrunn. Samtidig er han litt overrasket for at respekt for religioner har havnet langt ned i listen.

– Respekt for andres tro henger sammen med de to andre verdiene som topper denne listen (ytringfrihet og demokrati). Derfor er jeg litt bekymret for at man ikke klarer å koble sammen dette.

Hvor viktig blir integrering i ditt partis valgkamp til høsten?

– SV har og har alltid hatt inkluderingspolitikk som en av sine prioriterte områder. Derfor vil det være naturlig at dette også blir et viktig tema i partiets valgkamp. Vi vil formidle vårt budskap: om at ulike mennesker har like muligheter, sier SV-politikeren.

Slik svarte Dialogomatens respondenter (et utvalg av de viktigste spørsmålene).


Spørsmål:
Hva mener du bør være de viktigste verdiene i Norge?

Svar:
Demokrati 76 %
Ytringsfrihet 75 %
Respekt for loven 62 %
Likestilling 47 %
Like muligheter for alle 40 %
Nasjonal stolthet/patriotisme 34 %
Respekt for alle mennesker uansett opprinnelse 34 %
Toleranse 31 %
Frihet fra diskriminering 24 %
Solidaritet 24 %
Sosial og økonomisk likhet 21 %
Respekt for alle religioner 17 %
Annet 14 %

Spørsmål:
Hva er de viktigste barrierene mot å bli oppfattet som norsk?

Svar:
Ikke å snakke norsk 80 %
Hudfarge/ikke å være hvit 32 %
Aksent/måte å snakke på 29 %
Annen religion enn kristendom 25 %
Annet statsborgerskap enn norsk 25 %
Å være fra en etnisk minoritet 21 %
Å være født i utlandet 14 %
Det finnes ikke barrierer 1 %

Spørsmål:
Det forekommer diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn i arbeidsmarkedet.

Svar:
Svært uenig 10 %
Meget uenig 10 %
Noe uenig 14 %
Noe enig 30 %
Meget enig 17 %
Svært enig 18 %