Problematisk: Sumayya Javed innrømmer at renteforbudet skaper hodebry for muslimer som skal studere eller etablere seg på boligmarkedet.
Foto: Liv Santos Holm

Halal- og haram-lån

Enkelte muslimer i Norge lar være å ta opp lån fordi de antar det er forbudt med renter ifølge islam. Men er det egentlig forbudt?

Utrop nr. 5/2012 (29.03.2012)

I en mørk og fuktig kjellerleilighet sitter den norsksomaliske kvinnen. Etter en lang dag med vasking og uten kontakt med andre for å forbedre norsken sin, verker ryggen. Hun drømmer om å flytte den lille familien sin som består av ektemann og to barn til et bedre sted å bo. Hun drømmer om en dag å ta utdannelse og få seg en annen jobb. Men alt dette krever lån med renter, og det er her det hele stopper opp. Siden kvinnen er troende muslim (og islam forbyr renter) forkaster hun alternativet med rentebærende lån. Denne historien bringer Drammens Tidende oss den 25. juni 2010.

– Folk er forskjellige. Noen tar opp lån, men jeg vil ikke. Koranen sier at det ikke er lov, sier kvinnen.

Og uten studie- og boliglån er det vanskelig for kvinnen å komme seg videre.

Sjelden problem

Hvor store problemer skaper egentlig renteforbudet for norske muslimer? Vi hører med leder i Islamsk ungdomsorganisasjon i Norge, Mohammed Azhar Alkhafajiom.

– Jeg har ikke personlig vært borti folk som ikke har studert på bakgrunn av renteforbudet. Men det er mange som unngår studielån. De prøver enten å jobbe ved siden av skolegang for å dekke behovet eller regningene som de må betale. Eller de tar private lån fra familiemedlemmer, eller venner. Uten renter selvsagt.

Han understreker at rente er forbudt under islam, men legger til at når det er «strengt nødvendig», kan dette forbudet brytes. Og støtter seg her på en fatwa fra «European Council for Fatwa and Research», hvor det slås fast at det er tillatt for muslimer å ta opp rentebærende lån når det ikke finnes alternativer.

Renteforbud ikke absolutt
Imam Noor Ahmad Noor i den Drammens-baserte menigheten Minhaj Ul Quran International, tilbyr den norsksomaliske kvinnen en løsning. Han er ikke enig i kvinnens tolkning og sier i Drammens tidende den 26. juni 2010 følgende:

– Islam er en fleksibel og situasjonen endrer seg. For eksempel når man flytter til et annet land, endrer også reglene seg. Rente er haram i opprinnelig sammenheng, men ikke når man bor i Norge.

Han anbefaler kvinnen å ta opp studielån og ikke la en bokstavelig tolkning ødelegge for fremtiden.

– Forbudet er absolutt
Tidligere stormufti av Saudi Arabia, den høyt respekterte og sprenglærde Abdul Ibn Baz, er fullstendig uenig i den tolkningen som Imam Noor og Det europeiske fatwa-rådet benytter seg av. Han advarer i sin artikkel «Warning against riba (usury) transactions» mot den frie tolkningen som muslimer og imamer i vestlige land legger for dagen. Sheik Ibn Baz argumenterer for at rente er forbudt i all sin form, og viser i tillegg til Koranen (som han mener bare behandler rentespørsmålet i generelle vendinger) også til beretningene om Mohammeds liv (hadith). Han legger til at den tolkningspraksisen som eksisterer, er gal. Muslimer og imamer har ikke anledning til å ty til personlige tolkninger (Ijtihad) når det eksisterer en tekst på emnet.

Hva sier så Koranen?
De fleste lærde er enige om at Koranen forbyr rente. Rente diskuteres i flere vers, men forbys eksplisitt og endelig i Sura-e-Al-Bakara (2:275). Mohammed sa i sin avskjedstale på Arafatfjellet:

– Allah har bestemt at alle renter skal opphøre, og alle rentene som Abbas ibn Abd al-Muttalib [profetens onkel] hadde til gode, skal ettergis.

Det er altså konsensus (Ijma) blant muslimske lærde og tolkere av Koranen om renters absolutte forbud. Men det diskuteres imidlertid enda akkurat hva som menes med renter, og dermed åpnes det i enkelte tolkninger for at renter i dagens betydning av ordet ikke er i strid med sharia (islamsk lov).

De lærde strides fremdeles
Så om teksten er så klinkende klar som i (2:275), akkurat hva er det de lærde strides om? For det første strides man om begrepet rente, da det i Koranen er knyttet til urettmessig utbytting, der de rike blir stadig rikere og de fattige synker ned i stadig dypere fattigdom. I en tilværelse med «leilendighets-status» hengende over seg, med lån som på grunn av rente vokser seg så store at de aldri kan betales tilbake.

Men kan dette sammenlignes med en moderne finanssektor preget av stor kapitalmobilitet på tvers av landegrenser, og med sterk konkurranse? Bankene fungerer også annerledes i dag, det er ikke en rik mann som låner ut til fattige. Det er tusenvis av alminnelige menneskers sparepenger som utgjør en stor del av bankens midler. Kan man forby en muslim i Vesten ta opp et rentebærende lån når det er det eneste alternativet? Alle disse spørsmålene diskuteres blant lærde, men det er få som er enige. Ikke engang innenfor de enkelte skolene er det full enighet om hvordan rentebegrepet skal tolkes. Grunnleggeren av den ortodokse skolen Madhab, Imam Ahmad ibn Hanbal skal ha sagt:

Islamic Bank of Britain tilbyr lån med "gebyr" i stedet for rente. I Norge kan man få det samme, men bankene kaller dette "fastrente."
Foto: Pressebilde
– Den som påstår at det finnes noen konsensus, er en løgner.

Tolkningsproblemene kommer av at selv om rente forbys i Koranen, forklares egentlig ikke begrepet. Bortsett fra å knytte rente til urettmessig utbytting.

Muslimer nedsyltet i gjeld
Hvordan er så virkelighetens verden? Når man ser på gjeldsbelastningen hos innvandrere, er det ingenting som tyder på at renteforbudet begrenser muslimers låneopptak. Tvert imot viser tall fra SSB at innvandrere, deriblant muslimer, låner til langt over pipa. Dag Ellingsen i Oxford Research skriver om dette i sin artikkel ”Innvandrere og deres norskfødte barn på lånemarkedet – Mange låner mye”. Ellingsen bruker tall fra 2009 og sammenligner inntekt og gjeld hos ti innvandrergrupper . I artikkelen kommer det fram at religiøse forbud mot lån og gjeld ikke holder mange borte fra lånemarkedet, i det minste ikke i de landgruppene der de fleste har lang botid.

– Flere innvandrergrupper har en lånebyrde som gir grunn til bekymring, skriver Ellingsen

Lånekassen uten tilbud
Den norsksomaliske kvinnen i Drammen sier at hun skulle ønske at det ble tilbudt sharialån med faste gebyr istedenfor renter.

Men Statens lånekasse for utdanning tilbyr ikke noen spesielle lån rettet mot muslimer.

– Lånekassen har i dag ingen alternative lån spesielt rettet mot muslimer. Vi kjenner heller ikke til at det er planer om å tilby det. Dette er uansett ikke noe som Lånekassen selv bestemmer. Dette krever en endring av utdanningsstøtteloven som må vedtas av Stortinget, sier Solbjørg Sørensen,  fungerende informasjonsdirektør i Lånekassen.

Moralsk dilemma
Sumayya Javed, nyvalgt leder i Muslimsk studentsamfunn, mener det kan være et moralsk dilemma for studenter. Hvorvidt man skal ta opp studielån eller ikke, i og med at ulike lærde tolker begrepet ”nødvendighet” ulikt. Hun har selv valgt å bo hjemme mens hun studerer, og sier at hun kjenner flere som har valgt og la være å ta opp studielån. Og heller bo hjemme og ha en deltidsjobb for å finansiere studiene.

– Jeg har en bekjent som ville studere i utlandet, men valgte å la være på grunn av renteforbudet. Så det setter jo begrensninger, det gjør jo det, sier hun.

Hun legger til at det oppstår et enda større problem når man skal etablere seg.

– Jeg kjenner blant annet mange gifte par som har stort ønske om å kjøpe egen bolig, men på grunn av renteforbudet blir de boende hos en av foreldrene til den ene ektefellen.
    
Mohammed Azhar Alkhafajiom stemmer i og sier at man fort havner i et moralsk dilemma når man for eksempel skal flytte på seg og kjøpe egen bolig. Det er veldig mange som synes at det er veldig vanskelig i og med at det ikke finnes noe reelt alternativt til rentebærende lån, sier han.

Men det finnes løsninger. Flere banker i Europa har løst dette ved at banken selv kjøper for eksempel huset eller en leiligheten som kunden trenger lånekapital til. Deretter kjøper kunden tilbake objektet fra banken i avdrag.

I en sak Utrop skrev om et alternativt lånetilbud i 2010, fortalte Thomas Midteide i DNB Nor at hvis en slik tjeneste innføres i Norge, vil den gjelde både muslimer og ikke-muslimer.

– Vi har foreløpig ikke satset på en sharialøsning, men vi sjekker markedet med jevne mellomrom. Innen et par år kan vi ha sharialån i Norge, sa Midteide den gangen.

Halal eller haram?
For en muslimsk student er det i dag svært vanskelig å finne ut om det rentebærende studielånet er lovlig (halal) eller forbudt (haram). Tolkningene fra islamske lærde og teoretikere spriker i helt ulike retninger. Det samme gjelder muslimer som ønsker å kjøpe egen bolig og ikke finner noe alternativ til vanlige tradisjonelle banklån.

Så hva skal vi si til den unge småbarnsmoren som fortsatt sitter i det fuktige kjellerværelset, og drømmer om en bedre fremtid? Er rentebærende lån forbudt for en troende muslim som henne? Vel, det kan være det. Eller det kan ikke være det. Det spørsmålet må hver enkelt muslim finne svaret på selv.