Barnevern over landegrensene: Familien i utlandet kan bli vurdert

Innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land er fortsatt overrepresentert i fattigdomsstatistikken, til tross for at stadig flere er i jobb
Foto: Flickr
Et nytt rundskriv om barnevernet åpner for at barnets familie i utlandet kan bli kontaktet og vurdert før en eventuell omsorgsovertakelse i Norge dersom barnet har sterk tilknytning til et annet land.

 

Et nytt rundskriv gir retningslinjer til kommunene om hvordan de skal håndtere barnevernssaker der barn har tilknytning til flere land. Rundskrivet har allerede rukket å skape reaksjoner.

Stadig flere barn i Norge har tilknytning til andre land, for eksempel ved at de har utenlandsk statsborgerskap, foreldre eller annen familie i utlandet. Slike saker kan være krevende for barneverntjenestene å håndtere, og departementet har derfor utarbeidet et rundskriv.

– Rundskrivet slår blant annet fast at barneverntjenesten alltid skal forsøke å kontakte barnets familie i utlandet før de starter en sak om omsorgsovertakelse, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne i en pressemelding.

Jeg er stolt av statsråden, hun lytter og viser mot.

Barnets beste i fokus
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne endrer retningslinjene for barnevernet.Retningslinjene gir informasjon om hvordan barneverntjenestene skal undersøke og følge opp barn med tilknytning til flere land. I tillegg gir de informasjon om hvordan barnevernet skal samarbeide med utlendingsmyndighetene hvis barnet har en pågående utlendingssak og hvordan de skal håndtere henvendelser fra utenlandske myndigheter, særlig ambassader.

– Hvis barnet har sterk tilknytning til et annet land, skal barnevernet vurdere om det er best for barnet å få oppfølging i utlandet, fremfor en omsorgsovertakelse som innebærer at barnet flytter til et fosterhjem i Norge.

Motvirker hemmelighold
Har barnet for eksempel en tante eller onkel i utlandet som kan ta vare på barnet, bør barneverntjenesten ta dette med i vurderingen før den legger frem en sak om omsorgsovertagelse for fylkesnemnda.

– Utenlandske myndigheter opplever at barnevernssaker er preget av mye hemmelighold fordi barnevernsansatte er svært opptatt av å overholde taushetsplikten. Retningslinjene gir informasjon om hvordan barnevernet kan samarbeide med utenlandske myndigheter innenfor reglene om taushetsplikt, sier rådgiver Anette Kristiansen i barne- og likestillingsdepartementet (BLD) i et intervju med Aftenposten.

Dersom barn og foreldre ønsker kontakt med sitt hjemlands ambassade, skal barneverntjenesten som en hovedregel legge til rette for dette.

Ap-politiker: – Evne til å lytte

Elwis Chi Nwosu (Ap) mener barnevernet har kommet et skritt videre i håndteringen av saker der barn har tilknytning til flere land.
Foto : Alejandro Decap

Lokalpolitiker i Arbeiderpartiet Elvis Chi Nwosu var med på å starte African Cultural Awareness (ACA) på 90-tallet. Vanskelige saker som gjaldt enkelte flerkulturelle miljøers møte med barnevernsinstitusjonene, var noe som drev frem oppstarten. Nwosu har også engasjert seg sterkt i temaet. Han er positiv til rundskrivet.

– Kultursensitivitet i barnevernet har vært en av våre fremste kampsaker. Ulike forslag som vises til i rundskrivet ble også fremmet sist vi hadde et møte med Solveig Horne. Vi i ACA har til og med uttrykt ønske om å stille opp for å hjelpe til med utredning av plassering i en del afrikanske land, sier Nwosu til utrop.no.

Et flerkulturelt barnevern som også er kultursensitivt, må tenke globalt, legger han til.

– Med et slikt forslag kan for eksempel asylsøkende mødre som har bodd i asylmottak i påvente av retur kunne dra tilbake til hjemlandet med sine barn selv om de er blitt fratatt omsorgen i Norge grunnet vanskelig omsorgssituasjon. Jeg er stolt av statsråden, hun lytter og viser mot.
Retningslinjene gir rom for å vurdere barnets familie i utlandet sammen med hjemlandets barnevern.

– Trenger verktøy
– Vil dette kunne styrke tilliten mellom minoritetsmiljøer og barnevernet?

– Vi trenger flere tiltak som vil bedre tilliten mellom disse to. Her er det viktig at både barnevernet og de andre aktørene gjør sitt for barn som er i en vanskelig situasjon. Vi må blant annet hjelpe de ansatte og gi dem flere redskap for å håndtere ulike kulturelle tilnærminger og global migrasjon.

Unngår “det vanskelige”
Forsker og jurist Elisabeth Gording Stang ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) mener på sin side at man har unngått å gå inn i det som virkelig er konfliktfylt og vanskelig.

– Et slikt rundskriv er det absolutt behov for, men mye av dette er veldig generelt, og kjent fra før. Her burde departementet gitt konkrete eksempler på tenkte saker som gir veiledning i de vanskelige avveininger som barnevernet står overfor. Mange av disse sakene er det jo ekstremt høy konflikt rundt, sier hun til Aftenposten.

Les hele rundskrivet her.