Jaktinteressen blant innvandrerkvinner har hatt en markant økning de siste tre årene, viser nye tall fra SSB. Havva Cukurkaya (t.h), fagsjef for inkludering i DNT Drammen og omegn er selv en del av statistikken.
Foto: Vegard Veberg/Jakt & Fiske

Flere innvandrerkvinner er interesserte i jakt

Ikke-vestlige innvandrerkvinner har fått øynene opp for jakt i Norge, viser ferske SSB-tall.

Utrop nr. 01/2018 (04.01.2018)

Jaktinteressen blant innvandrerkvinner har hatt en markant økning de siste tre årene, viser SSBs levekårsundersøkelse.

I 2014 svarte ingen ikke-vestlige innvandrerkvinner at de går på jakt, mot fem prosent i 2017.

Den markante økningen er svært gledelig mener Tonje Refseth, prosjektleder for mangfold og inkludering i Norsk Friluftsliv.

– Det er utrolig gøy å se at den innsatsen våre medlemsorganisasjoner gjør for å skape et friluftsliv for alle gir resultater. Og det er ekstra gledelig å se at kvinneandelen i en typisk mannsdominert friluftsaktivitet øker så mye, sier Refseth til Norsk Friluftsliv.

Høstningsbasert friluftsliv
Generelt har interessen for høstningsbasert friluftsliv, som bær- og soppsanking, jakt og fiske, økt blant innvandrerbefolkningen, mens den i befolkningen for øvrig har falt noe de siste tre årene.

Havva Cukurkaya, fagsjef for inkludering i DNT Drammen og omegn, har selv blitt bitt av jaktbasillen.

– Jeg prøver å bekjempe en del opplærte kjønnsrollemodeller i det flerkulturelle miljøet. Jakt blir sett på som veldig maskulint og noe som er forbeholdt menn. Jeg vil vise at alt er mulig for kvinner å delta, bare de ønsker det og har interesse for det, sier Cukurkaya.

– Jeg er også alenemor til to tenåringsgutter, og jakt er en spennende aktivitet for dem å delta på. På denne måten får hele familien drive med friluftsaktiviteter i fellesskap, fortsetter Cukurkaya.

– Skiller minst
Norsk Friluftsliv, paraplyorganisasjon for 16 norske friluftslivsorganisasjoner, har jobbet mye med inkludering i friluftslivet de senere år, og gleder seg over at man også i andre deler av friluftslivet ser en positiv utvikling i deltakelse fra innvandrere.

Blant ikke-vestlige innvandrere har det vært en økning i andelen som har vært på fottur de siste 12 månedene. Skiller man på kjønn, ser man at økningen i hovedsak stammer fra ikke-vestlige kvinner.

Generalsekretær i Norsk Friluftsliv, Lasse Heimdal, mener levekårsundersøkelsen viser at friluftslivet fortsatt har et uforløst potensiale for integrering og bedre folkehelse.  

– Forskning viser at friluftsliv er den aktiviteten som skiller minst når det kommer til sosioøkonomiske faktorer, og derfor burde man satse enda mer på det man vet fungerer. Det er positivt både for integreringen, og for folkehelsen, mener Heimdal.