Samisk politikk er ofte for de mer ressurssterke. Bildet viser Aili Keskitalo, en kjent samisk politiker frå Kautokeino.

SSB: – Samiske kommuner avhengig av innvandrere

En stor andel eldre, færre barn fødes og kortere levealder. Dette er noen av grunnene til at folketallet i samiske områder står på stedet hvil for øyeblikket. Sametingspresident Aili Keskitalo (bildet) mener det er greit at folketallet holder seg stabil.

Utrop nr. 07/2018 (15.02.2018)

Folketallet i de samiske områdene nord for Saltfjellet står på stedet hvil og risikerer å synke. Det viser en fersk SSB-rapport

– Det som gjør at det ser litt skummelt ut, er at det er en stor andel eldre i de samiske områdene. Når du da kombinerer det med at det fødes færre barn per kvinne, og at levealderen er litt kortere, ser det ut som om det er litt dårlige utsikter, sier Anders Sønstebø, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NRK.

Noe av funnene i SSB-rapporten er at andelen 60 år og eldre er på 30 prosent i de samiske områdene mot litt over 20 prosent i resten av befolkningen. Ellers er forventet levetid to år kortere enn blant resten av befolkningen, og fruktbarhetstallene er lavere.

Stabilisert folketall
I tillegg til at det blant annet er flere eldre og det fødes færre barn, er det stor fraflytting, spesielt langs kysten av Nord-Norge. En av grunnene til det er at næringsgrunnlaget forsvinner. Det er også mange ungdom fra samiske samfunn som flytter bort på grunn av utdanning.

– Årsaken til at folketallet holder seg litt stabilt, er kort og godt innvandring fra utlandet, forklarer Sønstebø.

Sametingspresident, Aili Keskitalo, mener det imidlertid er positivt at folketallet har stabilisert seg i flere samiske samfunn.

– Så selv om det ikke går opp, er det tross alt en slags seier at det ikke går ned.

Hun understreker derimot at det må gjøres noe med kommuneøkonomien slik at lokalsamfunnene kan tilby tjenester, arbeidsplasser, barnehageplasser og skoletilbud.

– Da vil det kunne bli attraktiv å bo på bygda.