Færre pleiehender på flere eldre

Les også: Sykepleiermangelen bekymrer sykepleiere

Les også: Slik vil de redusere sykepleiermangelen

Siden 2015 har Fagbladet «Sykepleien» publisert 19 artikler som omhandler sykepleiermangelen. Artiklenes alvorlige tilnærming bekreftes av en rekke statistikker, som blant annet Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) sin arbeidsgivermonitor for 2017. Den viser at det mangler 3.600 sykepleier i helsesektoren. Og ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil det mangle 28.000 sykepleiere i 2035. 

– I lang tid har jeg ønsket å lansere tanken om å bygge en bro med rød løper fra Gibraltar til Afrika. På den måten kan migranter komme til Europa, få språk- og helsefagopplæring i Spania før de eksporteres videre nordover. Dermed er de kompetente og klare for å rekrutteres til helsesektoren i Norge.

På oppløpssiden til sykepleiermangelen har vi “eldrebølgen”. Tall fra perspektivmeldingen 2017 viser at antall eldre (67 år og oppover) sammenlignet med antall personer i yrkesaktiv alder (20 til 66 år) har økt med 4,8 prosentpoeng fra 1970 til 2018. Innen 2030 spås det at antallet eldre skal øke med ytterligere 5, 6 prosentpoeng og i 2060 med ytterligere 9,9 prosentpoeng.

Det er derimot delte meninger om hvorvidt eldrebølgen fører til så alvorlige konsekvenser som noen skal ha det til. Flere Utrop har vært i kontakt med trekker frem at ja, flere eldes, men mange av de eldre lever en større del av livet med god helse sammenliknet med tidligere. På den andre siden vil flere eldre føre til at forsørgerbyrden øker, noe som vil ha konsekvenser for det offentlige tjenestetilbudet. Det viser befolkningsframskrivingene fra SSB.

Den «andre eldrebølgen»
Mens sykepleiermangelen er blitt skrevet om opptil flere ganger i løpet av de siste årene, har eldrebølgen blitt snakket om i flere tiår. Starten på eldrebølgen kan faktisk spores helt tilbake til 1870-årene.

I første halvdel av 1800-tallet var Norge et ungt og fattig land med høy dødelighet. Midt på 1800-tallet begynte økonomien og samfunnsutviklingen å endres i positiv retning for folkehelse og forebyggende helsetiltak. Og resultatet var redusert dødelighet.

– Det tok imidlertid omtrent tre generasjoner før den eldre befolkningen i Norge ble så stor at de eldre, i denne sammenhengen gjerne avgrenset som aldersgruppene over 80 år, ble definert som en egen gruppe som krevde mer av samfunnets ressurser, forteller spesialist i samfunnsmedisin og helsetjenesteforsker Hans Knut Otterstad.

Han informerer om at den «den første eldrebølgen» i Norge ble registrert som et helsepolitisk spørsmål i Oslo fra rundt 1970. Dette skyldtes de mange unge innflytterne til hovedstaden rundt 1900, som var tiden for innflyttingen fra landsbygda til byene i vårt land.

– Fra rundt 2020 vil mange norske kommuner oppleve den «andre eldrebølgen» som vil bli betydelig større enn den første. Årsaken er de store barnekullene etter andre verdenskrig. SSB har beregnet at den eldre befolkningen (80 år og eldre) vil øke fra 138.000 i 2018 til rundt 258.000 i 2040. Det vil si 120.000 flere på mindre enn en generasjon. Det er nesten en fordobling. Som velferdssamfunn vil Norge dermed få en demografisk utfordring som vi ikke har vært vitne til tidligere, forteller Otterstad.

Stressede sykepleiere

På trygghetsavdelingen ved Majorstutunet bo- og behandlingssenter sitter Svenn Helskog (79). Han har endelig fått satt seg etter at beina bestemte seg for å svikte han et øyeblikk. Med diagnosen polynevropati skjer dette ofte. Hjernen vil ikke kommunisere med beina. Til tross for at helsa svikter, er Helskog ved godt mot. Han selv er en del av den såkalte eldrebølgen, men han tror ikke på spådommene om at antall eldre kommer til å bli skyhøyt.

– Jeg har jobbet som journalist i 50 år og gravd i litt av hvert. Jeg vet hvordan ting presenteres og analyseres. Jeg er derfor ikke så sikker på at eldrebølgen blir så voldsom som man skal ha det til. Personlig har jeg ikke merket noe til det selv, og jeg har hatt behov for pleie i omtrent fem år, forteller Helskog.

79-åringen er generelt fornøyd med hjelpen han får både hjemme og på sykehjemmet, men han er kritisk til organiseringen av hjemmesykepleierne som stadig skifter.
– Det er så mange folk innom. Plutselig kommer det en ny person som jeg aldri har sett før. Ettersom jeg ikke er særlig mobil, er det greit at hjemmesykepleien selv finner frem til det jeg trenger, forteller Helskog.

Han mener utskiftingen skyldes dårlig kompetanse hos ledelsen.

– De skjønner ikke at pasientene ikke blir bedre av at de må instruere nye hjemmesykepleiere hver dag.

Helskog kunne også ønske at sykepleierne fikk anledning til å sette seg mer ned. Slå av en prat og pusle med ting som de ellers ikke ville puslet med.

– Den menneskelige kontakten er viktigst, mener Helskog som ikke tror kravet på tre i norsk og matte betyr så mye i det store bilde.

Et annet sted på trygghetsavdelingen sitter nyopererte Anne Helset (69). I motsetning til Helskog, ser hun på eldrebølgen som problematisk nettopp fordi de eldre er blitt så mange. Hun har også følt på konsekvensene av sykepleie-mangelen. Den kvelden 69-åringen kom til trygghetsavdelingen følte hun seg dårlig, men det var ingen sykepleiere på vakt.

– Det var to vernepleiere der, men de visste ikke hva de skulle gjøre. Vernepleierne måtte dermed få tak i en sykepleier et annet sted på huset. Sykepleieren ringte Radiumhospitalet og fikk bekreftet at jeg skulle ha en sprøyta som vedkommende deretter satt, forklarer Helset som er fornøyd med at avdelingen klarte å kompensere for at de ikke var tilstrekkelig bemannet der og da.

Da hun var innlagt på Radiumhospitalet følte hun også på konsekvensene av sykepleie-mangelen.

– Sykepleierne løp 60 meteren hele tiden. De var gode fagpersoner, men de hadde ulik grad av sensitivitet i forbindelse med arbeidet de skulle utføre. Det kan være på grunn av stress. De må løpe fra en pasient til en annen også glemmer de å legger over et teppe eller fylle opp det tomme vannglasset, forteller Helset.

Den tidligere sosiologen er bekymret over den stadig økende sykepleie-mangelen og eldrebølgen.

– I lang tid har jeg ønsket å lansere tanken om å bygge en bro med rød løper fra Gibraltar til Afrika. På den måten kan migranter komme til Europa, få språk- og helsefagopplæring i Spania før de eksporteres videre nordover. Dermed er de kompetente og klare for å rekrutteres til helsesektoren i Norge.

Helset har troa på at innvandrere kan være viktige ressurser i sykepleieryrket. Samtidig forstår hun at det kan oppstå språkbarrierer og understreker viktigheten av at de har fått opplæring i norsk først.

Unngå misforståelser
I dag må alle helsepersonellgrupper bestå norsk språkprøve på B2-nivå på Europarådets nivåskala for språk (CEFR) for å oppnå autorisasjon i Norge. Fra 1. januar 2017 ble kravet for å oppnå autorisasjon i Norge enda strengere for de som har utdanning fra land utenfor EU, EØS og Sveits. Dette mener leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Eli Gunhild By er bra.

– Det er viktig at man kan språket godt, både skriftlig og muntlig. På den måten unngår man misforståelser mellom sykepleier og pasient og mellom ansatte, mener By, som også støtter de økte kravene for å komme inn på sykepleierutdanningen.

– Det at det kreves tre i både matte og norsk for å komme inn på sykepleierstudiet, vil trolig føre til at færre slutter fordi man har bedre forutsetninger for å gjennomføre studiet. Det vil i tilfelle føre til flere sykepleiere.

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) sin arbeidsgivermonitor for 2017 viser at det er vanskeligst å rekruttere sykepleiere til kommunene. 65 prosent av norske kommuner sier det er vanskelig å rekruttere sykepleiere. Dette ser By på som alvorlig.

– Det vil være en dramatisk økning av syke eldre fremover, og det ser ut til å være liten vilje til å ta konkrete grep for å løse sykepleiemangelen, sier By.

I september 2017 tok (NSF) affære og ba regjeringen om å ta sykepleiermangelen på alvor. De oppfordret regjeringen til å initiere et sykepleierløft for å få tilgang på nødvendig arbeidskraft og tilstrekkelig sykepleierkompetanse i årene som kommer. Så langt har over 50.000 personer signert dette oppropet, ifølge By. 

– Det er positivt at sykepleierne og NSF engasjerer seg. Sykepleiere gjør en svært viktig jobb og står på hver eneste dag for å gjøre livet bedre for pasienter, brukere og pårørende, mener Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Line Miriam Sandberg. Hun viser deretter til regjeringens Kompetanseløft 2020, som skal inneholde tiltak for å sikre tilstrekkelig og kompetente sykepleiere. 

«Skjønnmaling»

Til tross for at tall viser at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere til kommunene, har mange kommuner svart at tilstanden hos dem likevel er god. Det kommer frem i rapporten “Retorikk og realiteter”, skrevet av Einar Vetvik og Per Gunnar Disch. Rapporten har sett på planleggingen for framtidens helse- og omsorgsoppgaver i kommunene fra 2015 til 2025, og bakgrunnen er den demografiske utviklingen med det kraftig økende antall eldre.

– Selv om kommunene uttrykker at tilstanden hos dem er god, har flere av dem likevel en betydelig mangel på personell og penger og dårlige eller manglende planer. Her konkluderer jeg at det er et gap mellom retorikk og virkelighet, sier omsorgsforsker Einar Vetvik.

Vetvik sin rapport om tilstanden i eldreomsorgen er blitt omtalt som «svartmaling». Selv svarer han tilbake at mange driver med «skjønnmaling».

– Det bilde jeg fremstiller samsvarer med andre nyere undersøkelser som NOVA-rapporten: «Underbemanning er selvforsterkende. Konsekvenser av mangel på sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehjem» fra 2016 og en rapport fra Riksrevisjonen fra 2016 med tittelen: «Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen». Sistnevnte viser at Samhandlingsreformen medførte små endringer i kommunenes kapasitet innenfor pleie og omsorg.

Vetvik frykter at meldingen til Stortingets kvalitetsreform for eldreomsorgen som legges frem i vår, vil bestå av mye retorikk om kvalitet og verdighet, og lite konkret om problemer med personell og behovet for kraftig økte bevilgninger til å møte eldrebølgen.

– Mine forventinger er små, men det er lov å håpe på et skikkelig løft, sier han.
Noe er forbedret når det kommer til beredskapen for eldrebølgen siden dette første gang ble undersøkt i 2009. Likevel var hovedbildet i rapportene til Vetvik og co fra 2014 og 2017, at beredskapen for eldrebølgen var utilstrekkelig i mange kommuner.

– Det som bekymrer meg mest er kommunenes ressursmangel med henhold til økonomi og personell. Mangelen på gode tilstandsrapporter og konkrete handlingsplaner for å møte den store demografiske endringen, er også meget bekymringsverdig, mener omsorgsforskeren.

Ifølge han er det ikke alle som helt ser denne demografiske endringen.

– Noen viktige personer har uttalt seg offentlig om at eldrebølgen er en myte, som for eksempel tidligere leder av Statens Seniorråd, Wenche Frogn Sellæg. Mange eldre har derfor den samme oppfatningen. De eldre ønsker å greie seg selv så lenge som mulig, og vil ikke være en byrde for verken familie eller for samfunnet. Derfor er det flere som ikke liker begrepet “eldrebølgen”. Dette er imidlertid basert på en misforståelse av de faktiske demografiske data og mange av de eldres helsetilstand i de siste leveårene. Mitt anliggende er at samfunnet må ha bærekraft for de skrøpeligste eldre også når det snart blir mange flere av dem, sier Vetvik.

Tidligere leder av Statens Seniorråd svarer Vetvik på hans uttalelse:

– Offentlig er eldrebølgen blitt fremstilt som et stort problem. Det er jeg uenig i. Ja, det er utfordringer som må løses, men jeg mener det er viktigere å se på hvor mye positivt de eldre faktisk tilfører samfunnet. Jeg har heller kalt denne bølgen for en “ressursbølge”. En svært stor andel av den eldre befolkningen er aktive og de er ressurser for samfunnet. Bare en liten del, de aller eldste, trenger pleie og omsorg, og dette skal vi gi dem, sier Wenche Frogn Sellæg.

Frivillighet
For å gi de eldste det de trenger, men hun det bør fokuseres mer på innholdet i eldreomsorgen i stedet for hele tiden å bevilge mer og mer penger inn i det samme systemet.

– På slutten av 90-tallet ble det bygget opp sykehjemsplasser for over 40 milliarder kroner. Likevel er vi i den situasjonen vi er i nå. Ja, det er viktig med sykehjemsplasser for dem med omfattende omsorgsbehov, men det nytter ikke å se dette isolert. Minst like viktig er det å se på innholdet i tilværelsen på sykehjemmene, sier Sellæg, som selv har arbeidet flere år innenfor helsesektoren.

Hun mener det er viktig å hjelpe de eldre hjemme først og forberede de kommende generasjoner med eldre på at de må ta vare på helsen sin slik at de holder seg friske lengst mulig. Da er man avhengig av at hjemmetjenestene utvides.

– Svært mange av tiltakene som bidrar til at eldre kan leve lenger utenfor en institusjon, kan utføres av andre faggrupper enn sykepleiere. Her spiller den innsatsen som utføres av frivillige og deres organisasjoner en betydelig rolle, sier Sellæg.

Frivillighet og ideelle organisasjoner har også omsorgsforsker Vetvik troen på.

– Dersom regjeringen og kommunene konkret vil planlegge og legge til rette for mer satsning på frivillighet og ideelle organisasjoner, og ikke bare komme med retoriske heiarop om hvor flott dette er, kan mye vinnes. De mange friske og aktive eldre som også er en side av eldrebølgen, kan også få en betydning her, sier han, men legger til at en slik utvikling ikke kommer av seg selv.

– For at dette skal fungere, må vi få til et bedre samspill mellom det offentlige og sivilsamfunnet.