Kvinner med flyktningbakgrunn kommer raskere i jobb i Norge og Sverige, viser en ny OECD-rapport (illustrasjonsfoto).

– Jobbintroduksjon får likestillingseffekt for flyktningkvinner

Introduksjonsprogrammene i Norge og Sverige bidrar til at flyktningkvinner kommer raskere i jobb sammenliknet med andre europeiske land, viser en ny rapport fra OECD. – Viser at introduksjon får en likestillingseffekt, mener NOK-styreleder Laial Janet Ayoub.

Utrop nr. 42/2018 (01.11.2018)

– Når jeg får høre om rapporten så er det første jeg tenker at de aller fleste flyktninger er på jakt etter en bedre fremtid, noe de vet de må skape selv ved å lære seg språk og å komme seg i arbeid, sier styreleder i kvinneorganisasjonen NOK, Laial Janet Ayoub til Utrop.

Jobbintroduksjon får en likestillingseffekt for flyktningkvinner, sier NOKs Laial Janet Ayoub.
Foto: Privat

Rapporten er utarbeidet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og By- og regionsforskningsinstituttet ved OsloMet. Ifølge rapporten kommer flyktningkvinner raskere i jobb, og blir raskere integrert i land som Norge og Sverige enn i land som Tyskland og Østerrike, skriver bladet Velferd.

– En viktig forklaring er de omfattende introduksjonsprogrammene for flyktninger som både Norge og Sverige har, sier OsloMet-forsker Kristian Tronstad til nettmagasinet Viten + praksis.

Tronstad står bak rapporten sammen med Thomas Liebig, økonom og seniorspesialist i migrasjon for OECDs arbeids- og sosialdirektorat i Paris.

Kommer over barrierene
40–45 prosent av flyktningene i Europa er kvinner, og flere faktorer gjør at barrierene er høyere for dem enn for menn: De har oftere liten eller ingen utdanning, de strever mer med å lære språket og har dårligere helse. De har også mindre nettverk, og dessuten er det mange som føder barn kort tid etter ankomst. Sysselsettingen blant mannlige flyktninger er høyere enn for kvinnene.

Tronstad påpeker overfor ABC Nyheter at sysselsettingen blant flyktningkvinner i Norge er lav de første to-tre årene, men at den deretter stiger raskt med lengre botid. At programmene er obligatoriske, og at man satser på språkopplæring og jobbhjelp er blant grunnene til at man lykkes.

– Selv om flyktningkvinner møter en rekke barrierer for å komme i jobb, så viser denne rapporten at språkopplæring og kompetanseheving hjelper flere flyktninger til å kvalifisere seg for en jobb i det norske arbeidsmarkedet, sier Tronstad.

Introduseres i den norske jobbkulturen
Ayoub ser det som avgjørende at kvinnene introduseres i den norske jobbkulturen.

– Kvinnene kommer gjerne fra land der kulturen sier at de skal være hjemmeværende eller ikke bidra så mye som mannen, men når de blir introdusert til en ny kultur, får opplæringen de trenger, blir tatt hånd om og ikke minst ser hvordan andre kvinner har det her i landet, så blir de inspirerte og finner frem styrken i seg.

Videre mener hun at flyktningkvinnene må tas på alvor for at trenden med god sysselsetting skal fortsette.

– Jeg tror at hvis vi setter av ressurser og tid og prøver å forstå dem og veilede dem, i steden for å dømme at de ikke vil jobbe fra starten av, så kommer vi langt. De fleste vil jobbe og bidra til å gi landet som ga dem en ny sjanse noe tilbake, men kanskje ikke alle har visst hvordan de skal komme seg i arbeid eller motivert til å vite at det faktisk er mulig. Med det nye introduksjonsprogrammet og alle kreftene vi setter av, ser vi faktisk resultater.

Viktig med introduksjon
Selv har Ayoub libanesisk bakgrunn og husker tiden når hun og foreldrene kom til Norge på 90-tallet.

– Sammenligner jeg dette med tiden da mine foreldre flyktet hit og introduksjon ikke var vanlig, så ser vi forskjell. Min mor brukte veldig lang tid for å komme seg ut i arbeid fordi ingen satte av tid til å lære henne språket og introdusere henne i samfunnet og fortelle hvordan dette fungerer. Hun var lenge flau for å bruke språket fordi hun ikke behersket det, og mange på språk er det største hinderet.

Klikk her for å lese rapporten på OECD-nettsiden