Foto: Twitter

Norge må svare om hatkriminalitet for FN-komité

Hatefulle ytringer og diskriminering i arbeidslivet er noen av sakene Norge må svare på i møte med FNs rasediskrimineringskomité denne uka.

Utrop nr. 48/2018 (13.12.2018)

I forkant av komiteens høringer onsdag og torsdag har både Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) rapportert om situasjonen.

– Det er en generell bekymring for omfanget av både diskriminering og hatefulle ytringer rettet mot etniske minoriteter og urbefolkning og kanskje spesielt utfordringer med diskriminering i arbeidslivet, sier statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet. Han leder den norske delegasjonen.

– Jeg tror vi i ganske stor grad er enige om virkelighetsbeskrivelsen, medgir han, men tilføyer at høringen er en god anledning til å få fram hva norske myndigheter gjør for å bekjempe problemene.

Ombudet krever handling

Men diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm legger ikke skjul på at det trengs sterkere lut fra politikerne.

– Myndighetene trenger mer presis politikk for å forebygge fordommer og spredning av hat og at rasistiske holdninger får slå rot i befolkningen. Situasjonen krever resolutt politisk handling og politikere som tydelig tar avstand fra alle former for hat og rasisme, skriver Bjurstrøm i rapporten til komiteen.

Ombudet er særlig bekymret for skepsis og hat mot muslimer, men understreker at diskriminering og trakassering også rammer andre grupper som jøder, rom, samer og asylsøkere.

Skaug trekker fram et konkret tiltak mot etnisk diskriminering som er varslet i Jeløya-plattformen, nemlig forsøk med anonymiserte jobbsøknader. En studie fra 2012 viser at personer med et utenlandsk navn har 25 prosent lavere sjanse til å bli innkalt til intervju. Men Skaug kan ikke si når forsøket kommer i gang.

Mangler statistikk

NIM påpeker at rapportering av hatefulle ytringer har økt betydelig de siste fem årene, først og fremst på grunn av økt oppmerksomhet. Likevel antar politiet at det fortsatt er store mørketall.

Statistikken skulle fra i fjor av også omfatte hvor mange anmeldelser av hatytringer og hatkriminalitet som blir straffeforfulgt og ender med domfellelse, men det kan ikke NIM se er skjedd.

– Generelt er det ingen tvil om at vi fortsatt trenger bedre statistikk og mer kunnskap om rasisme, hatytring og hatvold. Det gjelder både politiets statistikk, men også forskning og kunnskap mer generelt, sier statssekretæren.

Vold mot samekvinner

Både ombudet og menneskerettsinstitusjonen er bekymret for at samer, spesielt kvinnene, er mer utsatt for vold enn befolkningen ellers og at hjelpeapparatet og politiet mangler kompetanse til å følge opp denne gruppen.

– Vi har bekjempelse av vold og overgrep generelt høyt på agendaen og har en opptrappingsplan. Vi mener at tiltakene i denne planen vil bidra til å avhjelpe problemet også for den samiske befolkningen, sier Skaug.

(©NTB)