– Aldri ordentlig hjemme

Marta Tveit sier hun deler følelsen av å være utenfor med andre Third Culture Kids
Foto : Privat
Barn av foreldre som jobber utenlands i lengre perioder kalles Third Culture Kids. De føler seg ofte fremmede i foreldrenes opprinnelsesland – og også i landet de tilbrakte store deler av oppveksten sin i.
0Shares

Eva Holte

Author at utrop Media
News Editer
Avatar

Latest posts by Eva Holte (see all)

Magasinet Bistandsaktuelt skriver om barn av bistandsarbeidere, diplomater, misjonærer og andre som jobber lenge utenlands. Blir de tilpasningsdyktige, tolerante og rike på kultur? Eller snarere fremmedgjorte, rotløse og identitetsforvirrede?

Rotløse og fremmedgjort
Marta Tveit, oppvokst i blant annet Pakistan, Tanzania, Zambia og Norge er ikke i tvil: De blir rotløse og fremmedgjort. Som en oppfølger til artikkelen i Bistandsaktuelt har hun skrevet essay om hvordan hun opplevde å vokse opp mange forskjellige land.

Sammen med gatefolk og uteliggere
– Vi føler oss fremmede overalt, sier Marta. – Vi er ikke hjemme noen steder. Vi kommer aldri ordentlig hjem.
Marta beskriver seg selv som bistandsbarn og identitetsforvirret. Hun har tatt Afrika-studier ved University of Oxford og holder for tiden på med en bok om det å reise for mye. Mens hun studerte i Oxford, tilbrakte hun mye tid med gatefolk og uteliggere – med “andre mennesker som heller ikke følte seg hjemme i samfunnet”. Hun forteller at hun deler følelsen av å være utenfor med andre Third Culture Kids og at det besynderlig å oppleve hvordan omverdenen ser på oppveksten deres:

De tenker på det å være Third Culture Kids som en slags krigsmedalje.

Krigsmedalje
“De tenker på det å være Third Culture Kids som en slags krigsmedalje – da er du en av dem som virkelig har sett verden. Da har du slakta anacondaer med stammene i Amazonas og danset naken rundt flammene under stjernehimmelen, små barn i Kongo bærer ditt navn og i Sibir står det en statue av deg, skulder ved skulder med Lenin”.

Priviligert tilværelse
Virkeligheten er ikke eventyrlig i det hele tatt, påpeker Marta Tveit og forteller om skjermede oppvekster med tjenere og barnepiker. En priviligert tilværelse som også omfatter lengsel etter å høre til et sted, ensomhet, rastløshet og rotløshet. Som voksen kan hun gjenkjenne de samme trekkene hos andre Third Culture Kids.

Sosiale og kulturelle hull
I intervjuene i Bistandsaktuelt leser vi om savn etter å ha en barndomsvenninne, om mangelfulle norskkunnskaper og om store sosiale og kulturelle hull når barna kommer til Norge. Dette er den negative siden ved lange utenlandsopphold i oppveksten, flere positive blir også trukket frem. For det er faktisk riktig ifølge Bistandsaktuelt at mange av The Third Culture Kids både blir mer tilpasningsdyktige og tolerante enn barn med en vanlig norsk oppvekst.

Martas forsøk på å definere The Third Culture Kids ender opp i disse åtte karaktertrekkene:
1. Kjenner seg hjemme hos andre som ikke kjenner seg hjemme.
2. Livslang, ubønnhørlig følelse av lengsel uansett livssituasjon eller tilstand.
3. Tilpasningsdyktige.
4. Opphøyd bevissthet på at alt tar slutt.
5. Opphøyd bevissthet på at enhver følelse av tilhørighet er flyktig og sitter i hodet.
6. Identitetsforvirret og glad i å holde avstand.
7. Mennesker som alle andre, men noen mennesker er mer som alle andre enn alle andre.
8. Instinktiv aversjon mot dem som hevder å vite den endelige sannheten om noen ting som helst, eller som prøver å definere oss. 

Les hele essayet om å vokse opp i utlandet