Uenighet om handlingsplan for islamofobi

Skal muslimhat håndteres som særskilt fenomen? Dette strides flere om. Illustrasjonsfoto fra Storbritannia som viser islamofobisk grafitti.
Foto : Loz Pycock
SSI-leder Shakeel Rehman mener det å ha en særskilt handlingsplan på islamofobi er en populistisk løsning på rasismen og hatet som mange muslimer opplever. Minotenk-leder Linda Noor avviser kritikken.
0Shares

– Hat og vold rammer ikke bare en gruppe, men er et angrep på oss alle som samfunn, sier han til Utrop.

I etterkant av terrorangrepet mot moskéen i Christchurch har man fra flere hold etterlyst tiltak på muslimhat.

28-åringen siktet for terroren skal ha blitt radikalisert av terrorangrep utført av IS i Europa, og utviklet en blanding av muslimhat og hvit makt-ideologi. Han skal blant annet uttrykt dette gjennom en 17.000-sider lang manifest, inspirert av manifestet til den norske 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik.

Til NRK sier den norsk-muslimske feministen Susann Nikkerud at det er på tide at regjeringen får på plass en handlingsplan som tar tak i antimuslimske holdninger. Nikkerud skal til helgen arrangere en minnestund for terrorofrene i Christchurch.

– Uten en handlingsplan, tror jeg det kan skje flere terrorangrep mot muslimer i Norge, sier hun.

Særskilt behov

Fra før finnes det en handlingsplan mot antisemittisme. Linda Noor og Minotenk gikk allerede ut sommeren 2016 med en oppfordring til en særskilt handlingsplan for muslimer. Dette mener SSI-lederen Rehman er populistisk.

Å ha en særskilt handlingsplan for muslimhat er populistisk, hevder SSIs Shakeel Rehman.
Foto : Claudio Castello

– Jeg reagerer på at Minotenk reduserer dette til å handle om muslimhat, og glemmer at dette hatet rammer hele samfunnet. 

Han mener at en bred handlingsplan mot ekstremisme og radikalisering er veien å gå.

– Vi må ha en handlingsplan der der vi kartlegger ytre høyre og deres fiendebilder, og islamofobi, og hvor vi oppsummerer tiltak. Ikke reduser ny-nazisme og rasisme til å handle om kun en minoritet. Dette er populistisk og polariserende, sier han.

– Useriøst utspill

Linda Noor, daglig leder i Minotenk, kaller populisme-utspillet fra Rehman for useriøst:

Arbeidet med en særskilt handlingsplan om muslimhat er grundig gjennomarbeidet fra Minotenk, sier Minotenk-leder Linda Noor. Hun mener utspillet fra Rehman er useriøst.
Foto : Privat

– Tvert imot er arbeidet vårt med en handlingsplan grundig gjennomarbeidet, med særdeles tung faglig forankring, sier Noor til Utrop.

– Vi har for det første allerede en nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ser både på høyrerekstremisme og islamistisk ekstremisme, som Minotenk var med og jobbe frem. 

Jobbet med fagmiljøer

Når det gjelder en egen handlingsplan mot muslimfiendtlighet, er ikke dette noe som bare Minotenk jobber med, viser hun videre til.

– Flere tunge faginstitusjoner har tatt til orde for en slik handlingsplan, som Likestillings- og diskrimineringsombudet, Holocaust-senteret og ikke minst lederen for C-Rex senteret ved Universitetet i Oslo, Tore Bjørgo. Han er en av de fremste ekspertene i verden på dette feltet.

– Hvorfor er det viktig med en egen særskilt plan for muslimhat, fremfor å en bredere og forsterket handlingsplan på alle ekstremisme-områder?

– Viktigheten av en egen handlingsplan for muslimfiendtlighet, handler også om å få en politisk erkjennelse av at dette er et samfunnsproblem, med en forpliktelse til å ta grep. En generell strategi mot hatefulle ytringer har regjeringen også allerede (2016-2020), og det er også en generell handlingsplan mot rasisme og religiøs diskriminering på vei fra myndighetene.

Undergrupper av rasisme

Overordnet og generelt arbeid mot alle former for rasisme og gruppebasert fiendtlighet er viktig, men så påpeker Noor følgende:

– Samtidig er det nødvendig med fenomenkunnskap om undergrupper av rasisme, som antisemittisme og muslimfiendtlighet. Holdningsendrende arbeid tar tid og krever kontinuitet. Derfor er det avgjørende at arbeidet med å redusere og stoppe den negative utviklingen kommer raskt i gang.

– Vi trenger bedre fellesvern

Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Menighetsfakultetet, Iselin Frydenlund, er tilhenger av en tredjeposisjon i spørsmålet om en egen handlingsplan mot islamofobi. Hun leder forskningsprosjektet INTERSECT, om islamofobi som et globalt fenomen, og som nylig har fått støtte fra Norges Forskningsråd.

Vi har mange ulike utsatte grupper som trenger lovvern og vern mot hatkriminalitet, sier religionshistoriker Iselin Frydenlund ved Menighetsfakultetet.
Foto : mf.no

– Å ha gode handlingsplaner mot rasisme og diskriminering er viktig, men også at man jobber for et fellesvern av religiøse minoriteter, enten det gjelder muslimer, jøder eller andre grupper som er i en utsatt posisjon, sier hun til Utrop.

Å kun fokusere på en særskilt gruppe i en bestemt handlingsplan vil skape et brudd med fellesvernlinjen hun sikter til.

– Vi har mange ulike utsatte grupper som trenger beskyttelse mot hatkriminalitet. Hvis man leser manifestet fra terroristen i Christchurch vil man fort finne ut at hatet hans ikke bare var rettet mot muslimer, men også mot andre minoriteter som for eksempel jøder i Europa.