Bruker hodet: En humanistisk tilnærming er evnen til å sette seg inn andres menneskers perspektiv og analysere saker i sin rette historiske og kulturelle sammenheng, sier Qalbi Khan.
Foto: Leon Espinosa
Vil at flere unge minoriteter skal studere historie, filosofi og språk for å utvikle kritisk sans

– Må tørre å kritisere foreldrene

Nøkkelen til en friere kultur i innvandrermiljøene ligger i dialog i humanismens ånd. Men dessverre fraråder innvandrerforeldre barna sine å ta humanistiske fag, hevder tannlege og humanist Qalbi Khan.

Utrop nr. 4/2012 (08.03.2012)

Det er mangel på kommunikasjon mellom foreldre og barn fra innvandrermiljø. Den kulturelle normen som sier at foreldre alltid har rett, kommer ofte i veien for kommunikasjon, ifølge Qalbi.

– Humaniorafagene lærer oss å si ”jeg vet ikke” når vi faktisk ikke vet. Det skaper en større mulighet for dialog, sier Khan.

Han er selv tannlege og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Etter tannlegestudiene følte han et annet kall og begynte å studere småfag ved Universitetet i Oslo ved siden av tannlegekarrieren. Han kaller seg selv gjerne en humanistisk muslim.

– En humanist er en person som blant annet har en kritisk sans. Jeg innbiller meg at jeg er kapabel til det. Jeg prøver å analysere kritisk det som blir fortalt og ment om islam, spesielt av kulturelle og religiøse autoriteter, sier han.

En stor forskjell mellom realfag og humaniorafag, som historie og filosofi, er at realfagene er opptatt av fakta og fasitsvar, men er ikke like flinke til å sette kunnskap i en historisk eller kulturell kontekst, mener Khan.

Hever ikke stemmen
Takknemlighet og respekt for eldre står veldig sterkt i asiatisk kultur, mens den vestlige kulturen ofte har mer rom og forståelse for opprør og opposisjon.

– Jeg vokste opp med norske venner som i ungdomstiden kranglet høylytt med foreldrene og slengte med dører. Jeg tenkte at dette er en katastrofe. Men det er det ikke. Dette er de samme menneskene som er blitt gode samfunnsborgere i dag. Selv om det ikke var så strengt i min familie, så kunne jeg aldri tenkt meg for eksempel å heve stemmen min i diskusjon med min far, eller kverulere, sier Khan.

Respekten for eldre kan også føre til at diskusjonen mellom foreldre og barn blir ensidig – å si imot sine foreldre regnes som uforskammet i blant annet den pakistanske kulturen. Humaniorafagenes oppmuntring til å stille spørsmålstegn ved vedtatte sannheter og autoriteter virker fremmed og truende på folk som tenker tradisjonelt.

– Rivalisering og behov for aksept blant foreldregenerasjonen kan være årsaken. Menneskers forhold til hverandre – det er dette humanismen stiller spørsmålstegn ved og prøver å besvare. Humanistiske fag er flinkere til å bygge broer mellom mennesker. Man får et bredere perspektiv, et større bilde, sier han.

Oppdragelsen
Foreldrene hans har pakistansk opprinnelse, og selv om de gjerne ønsket at sønnen skulle studere realfag, la de aldri sterkt press på ham.

– Jeg hadde en todelt oppdragelse. Faren min var åpen for kritiske perspektiver. Samtidig fikk jeg oppmuntring når jeg nevnte realfag. Om jeg hadde sagt at jeg ville bli filosof, hadde de nok lurt på hva jeg skulle med det. Heldigvis følte jeg aldri at de presset meg til å studere noe jeg ikke ville selv.

Ideen om diskusjon står også sentralt i hans planer for egne barn i fremtiden.

– Det godt hende at jeg også ønsker at mine barn tar profesjonsstudier. Det vet jeg ikke noe om i dag. Men jeg håper at jeg er mer bevisst på hvor mye jeg påvirker dem. Derfor er det viktigste selve debatten. Når debatten og diskusjonen tas opp i våre miljøer, skapes det bevissthet rundt det. Og det er det første steget, sier Khan.

 

UNDERSAK

Større frihet der det er få innvandrere

Unge med innvandrerbakgrunn har ofte mer frihet på bygda enn i byene. Det betyr også mer frihet til å velge studier selv dersom familien er bosatt på steder hvor innvandrermiljøet ikke er så synlig. Det hevder forfatterne av boka ”Et skritt tilbake? En sosiologisk studie av unge norske kunstnere med innvandrerbakgrunn” Anders Vassenden og Nils Asle Bergsgard. De har tatt for seg innvandrerforeldres innflytelse på barnas utdanning. 

I blant annet den indiske og pakistanske kulturen anses barnas utdanning som et resultat av foreldrenes oppdragelsesevner. Barnas utdanning har mye å si for familiens status blant det sosiale publikum, som i dette tilfellet er eget miljø. Studier med høy status kalles gjerne ALI-yrker, hvor ALI står for advokat, lærer og ingeniør. Der miljøet er større, blir presset om å vise frem sin oppdragelsesevne større.

Når innvandrermiljøet er mindre synlig, blir dette presset mindre. Det letter ikke bare på presset på barna, men også foreldrene, da det ikke er like nødvendig å oppnå sosial anerkjennelse.